Senket 2.000 glass kaviar i havet: - En vill idé har blitt realitet

BEIARN: Et kobbel av mediefolk var med ut i Beiarfjorden da gründeren Cristian Sæther senket ned 2.000 glass med kaviar på 20 meters dyp tirsdag. Her skal glassene stå hele vinteren, under nordlyset og sjøisen, før den hentes opp i mars.

Tusen kroner glasset

Prisen for hvert glass, etter at havet har satt sitt preg på det, blir 1.000 kroner. Det betyr rundt 18.000 kroner kiloen. Det er gjennom firmaet Cibus Maris at Sæther tar sats i Beiarn.

TV 2 og Bladet Kyst og fjord var blant mediene som var interessert i det spektakulære markedsstuntet, som også er et alternativt lagringsprosjekt. Droner filmet både over og under vann, for å dokumentere det hele.

Les også: Sa opp bankjobb for å satse på kaviar

- Hva er tanken bak å senke kaviaren ned i havet?

- Vi vil se om vi kan bruke havet på en ny måte. Alle tenker vi skal høste opp det som er i havet, men kanskje det også går an å gjøre det motsatte? Planen er å få til en langtidsmodning av kaviaren uten bruk av CO2, og jeg ville finne en så unik lokasjon som mulig. Jeg følte at kjellere og bunkerser var brukt opp, og fikk ideen om å bruke havet.

Les også: Kaviargründeren adopterte strand i Beiarn

Med en beskrivelse som inkluderer ordene arktis, salt sjø og stjernehimmel, tror Sæther at produktet, som han har kalt Cimorae Nordlyskaviar, kommer til å slå godt an i det amerikanske markedet.

Skal prege glassene

Om vinteren fryser en del av Beiarfjorden til is. Lagringsforholdene blir derfor spesielle. Syv kasser lagd av syrefast stål står nå godt plantet der nede på havbunnen og skal beskytte de 2.000 glassene inneholdende 55 gram rognkjekskaviar. Men kassene er ikke tette.

- Det er meningen havet skal få prege glassene. Hvis det gror alger og skjell på dem, så skal det få være der. De blir produsert av meg, men signert av havet.

Når isen trekker seg tilbake, antakelig en dag i mars, skal kaviaren hentes opp. Da har produktet stått under nordlyset og sjøisen hele vinteren gjennom.

Markedet for denne kaviaren er USA. Sæther har kom inn i dette markedet gjennom et samarbeid med Kvarøy Fisk, som allerede er godt inne i laksemarkedet der.

- Månelanding

Sæther medgir at det er et usikkerhetsmoment med i bildet, når det gjelder å lagre på havbunnen.

- Vi vet ikke hvordan tida påvirker produktet. Vi vet at det får lang holdbarhet, men forholdene er ulike fra år til år. Dette er som månelanding i matverdenen. Men om de måtte forsøke flere ganger å lande, så skal vi klare det på første forsøk, sier Sæther.

Men lysforholdene er riktige, og så er det viktig at temperaturen holder seg på rundt fire grader som er det optimale.

Sæther drar redningsvesten på, og går ombord i den oransje lettbåten som skal frakte de syv kassene ut på dypet. På en av dem har han festet et go-pro-kamera.

- Det er helt vilt at vi gjør dette. Det er en sprø idé som nå blir virkelighet, sier han.

Vanskelig å stjele

For at metallkassene ikke skal flytte på seg eller kastes rundt i vinterstormene, blir de forankret med kjetting i fjellet nært land.

- Hva om noen får lyst på veldig dyr kaviar i vinter og raner den med seg?

- Det skal bli vanskelig. Først å vite hvor de ligger, og så få det opp uten å bli oppdaget. Det er en isbelagt fjord, så det er risikabelt å begi seg under der. Vi har engasjert lokalbefolkningen med å holde øye med hva som foregår av aktivitet. Det vil fort bli oppdaget, sier Sæther, som også kan fly ut en drone for å sjekke forholdene.

- Risiko for sabotasje er der, men vi må ta den risikoen.

Matnyttig samarbeid

Prosjektet er et samarbeid mellom Sæthers firma Cibus Maris, vekstbedriften Beiarvekst og Beiarn kommune. Sæther var tidlig ute og inviterte kommunen med på et samarbeid.

- Det var med lovnad om å sette Beiarn på kartet på en ny måte. De er allerede dyktige å promotere seg utad. Lakseelva er et eksempel på det.

Næringssjef Bjørnar Brændmo og ordfører André Kristoffersen representerte kommunen under gårdagens arrangement.

- Det er et spennende prosjekt, og det er en følge av at kommunen har hatt matproduksjon og opplevelsesbasert reiseliv som satsingsområde. Kanskje kan det trekke flere matprodusenter hit, sier Brændmo.

Naturlige fasiliteter

Han trekker også fram et annet moment.

- Dette med å utnytte de naturlige fasilitetene vi har med fjorden og området rundt, og bruke det på en annen måte enn før, det er skikkelig artig.

At Sæther skal utvide produksjonen til ti tonn på sikt, er også positivt, mener Brændmo.

- Dette kan være med å gi flere nødvendige arbeidsplasser her i Beiarn.