Sa opp bankjobb for å produsere eksklusiv kaviar i Beiarn

Det er ti måneder siden Christian Sæther sa opp fast jobb i Sparebank1 Nord-Norge for å satse fullt på ideen sin. Avisa møter ham hos Beiar vekst på Tollå. I hånda holder han tre små glass med eksklusiv kaviar. Inneholdet er lyserosa på farge.

Høy pris

På lokket står det CIMŌRAE, som er sammensmelting av de latinske ordene Cibus Maris, navnet på selskapet, og Aurōrae, som betyr «nordlys mat fra havet» på latin.

- Et glass med 60 gram vil ha en utsalgspris på mellom 500-1000 kroner, forteller han.

Det er nesten så jeg faller av stolen!

Hvorfor Beiarn?

Selv om Sæther er et velkjent navn i Beiarn, så er ikke Christian herfra. Han bor i Sandnessjøen, og var på utkikk etter et produksjonslokale for kaviaren sin.

- Helt tilfeldig kom jeg borti i sennepsproduksjonen til Mimi, da jeg var i Bodø, og det er jeg veldig glad for, for nå på fredag kom godkjenningen fra Mattilsynet på at jeg kan produsere kaviar her.

Håndlaget

Sæher viser gladelig fram hvor kaviaren skal tilvirkes og fylles på glass. Det blir i det nye produksjonslokalet til Beiar Vekst som skal stå ferdig 1. april. Omtrent midt i lokalet skal han holde til, midt i mellom lefser- og osteproduksjon.

- Jeg skal ikke bruke noen maskiner til dette, kun gjøre dette for hånd. Og her skal ikke tilsettes farge eller andre tilsetningstoffer. Jeg skal til og med fyllle glassene for hånd.

Den første produksjonen er på 8.000 glass.

Hotell og restauranter

Den matglade gründeren hadde egentlig tenkt å gå rett på det kinesiske markedet med denne eksklusive varen, men det gikk ikke.

- Jeg må selge kaviaren i Norge først, så nå er jeg på utkikk etter kjøpere. Jeg har en bestilling fra et fint hotell.

Det er hotell- og restaurantbransjen han først kommer til å rette seg imot. Men han tenker også på andre produsenter som lager flytende godsaker.

Og han tenker kaviaren vil passe ypperlig for nordlys-turister.

Hvorfor rognkjeks?

Rognkjeksfisket foregår fra mars til juni, og rogna Sæther har kjøpt er fisket utenfor kysten av Troms og Finnmark.

- Jeg er den enste i hele landet som produserer kaviar av rognkjeks, sier han og forklarer at rogna har tidligere blitt lagt på tønne, saltet og solgt til Sverige.

Der er den blitt behandlet og blant annet farget sort og rød og så blitt solgt. Noe har Norge kjøpt tilbake. Dette vil Sæther gjøre noe med. Han vil at verdiskapningen skal skje her til lands.

Støtte

Sæther har fått pengestøtte fra Innovasjon Norge på 600.000 kronertil prosjektet, samt støtte fra Helgelandsbanken. Han vil markedsføre produktet som nordlys-kaviar og som et naturlig produkt.

- Til nå har jeg tre typer. En som kun er tilsatt litt salt og to som har litt ulik grad av søtning i seg.

Kaviaren kan spises som den er, eller sammen med egg eller milde oster. Sæther viser fram lekre bilder som pirrer smaksløkene.

Miljøsertifisert

Først i 2017 fikk Norge miljøsertifisering av rognkjeks-fisket. I tillegg Island mistet sin sertifisering i 2018. Det har gjort at etterspørselen etter norsk rognkjeks har skutt i været.

Omsetningen av rå, utilvirket rognkjeksrogn kom opp i 2018 opp 181 tonn til en verdi av 9,4 millioner kroner i 2018. I fjor ble det solgt over 200 tonn. Kiloprisen var på rundt 50 kroner.

- Spennende

Daglig leder Øyvind Sande ved Beiar vekst er glad for at Christian Sæther fant fram til dem.

- Det blir artig og spennende å følge ham.

Sande sier de har kapasitet til å ta imot flere slike produsenter, særlig på denne årstiden. Kaviar-produksjonen skal foregå bolkevis, noen uker om gangen. Sæther vil lage kaviaren selv.

I toppen

Rognkjekskaviar er en kvalitetskaviar, og Sæther forteller at den rogna fra den størja er den som får toppkarakter på skalaen når det gjelder egenskaper, mens rognkjeksrogna ligger bare et nivå under. Torskerogn har bare to stjerner.

Sæther var på en messe i Shanghai i november for å vise fram produkt-ideen sin. Der fikk han masse gode tilbakemeldinger, også fra norske aktører.

- Det er et eventyr som er i gang, sier han.

Heldige er vi som på pauserommet også får smake litt på delikatessen, dandert på flatbrød. Jørgen Storhaug, Sven Over Fløttkjær, Marit Trones og Sissel Larsen (Mattilsynet) "nammer" og utrykker tilfredshet.