Saker som gjorde sterkt inntrykk

Tidlig i 2019 traff jeg flere personer som hadde vært gjennom en tøff periode, men som det nå gikk bra eller i alle fall bedre med.

En av dem jeg intervjuet var forfatteren Trine Angelsen. Hun hadde vært sterkt redusert på grunn av en hormonsykdom.

Hun sov mye, manglet energi, hadde kramper og begynte å miste hukommelsen. En ganske dramatisk situasjon for en som skriver mange bøker i året.

Etter en operasjon, kom hun seg litt etter litt. Bokserien Breidablikk, som hun har skrevet på de siste årene, ble noe forsinket, og utgivelsesfrekvensen ble endret fordi hun ikke klarte å produsere like mye som før.

Dette var andre gang forfatteren ble satt kraftig tilbake. Forrige gang ble hun skadet i en ulykke med hest i 2008, og lå to dager i koma.

Trine Angelsen er en kjent person, men er samtidig ikke den som springer til avisa når hun har noe å fortelle. At hun valgte å fortelle om sykdommen gjennom Saltenposten var et modig valg, men samtidig en fin mulighet til å forklare for leserne hva som hadde skjedd. Også VG valgte å publisere intervjuet.

Et annet intervju som gjorde stort inntrykk på meg, var Michelle Enevoldsen fra Saltdal. Ungjenta hadde vært overvektig siden tenårene, og veide på det meste 235 kilo. Hun valgte til slutt slankeoperasjon.

På vel ett år gikk hun ned utrolige 145 kilo, takket være streng diett og trening så godt som daglig. Hun fortalte at det var ingen enkel vei til en lettere kropp, men at hun nå hadde fått livet tilbake, eller rett og slett et nytt liv.

- Hvis jeg ikke hadde tatt det grepet, hadde jeg neppe sittet her i dag, sa hun til meg.

Etter det jeg kjenner til, går det fortsatt bra med Michelle, vel to år etter operasjonen.

En annen person som hadde vært gjennom tøffe tak, og fortalte historien sin i Saltenposten i fjor, var Ragnhild Solvang fra Fauske. Hun trente seg tilbake til en normal hverdag ved hjelp av yoga, og har nå sitt eget yoga-firma.

Etter hektiske år med høyt tempo, fra videregående skole via studier og til yrkeslivet, opplevde Ragnhild at kroppen begynte å si stopp. Hun hadde hodepine, smerter i kroppen og spesielt i armer og håndledd.

I 2009 mistet hun ektemannen i en drukningsulykke, og hverdagen etterpå ble enda tøffere. Hun innså at hun ikke hadde bearbeidet sorgen etter farens plutselige død seks år tidligere ordentlig, og da ektemannen gikk bort, følte hun at grunnen forsvant.

Alt stoppet opp, men etter et opphold på Valnesfjord helsesportssenter, begynte kurven å peke oppover igjen. Hun flyttet hjem til Fauske, der hun har familie, og yoga ble en viktig del av hverdagen.

Sakte bygget hun seg opp igjen, og fra nesten ikke å kunne holde datteren i hånden, kan hun nå stå på hendene. - Kroppen er fantastisk sånn, at den kan bearbeider ting, sa Ragnhild.

Det var ikke enkelt for henne å fortelle sin historie, men jeg tror at det kanskje kan gjøre det lettere for andre som er i en liknende situasjon. Kanskje kan de få noen tips, eller rett og slett bare føle at de ikke er alene om å ha det tungt.

En helt annen historie, som jeg skrev om på slutten av fjoråret, var Agnes og Iren Storåker sin beretning om brorens opphold på Sørfold sykehjem. Det kostet dem mye å fortelle om hvordan Stein Idar Storåker hadde det, spesielt den siste tiden han levde.

Søstrene mener han ble utsatt for omsorgssvikt, og kom med mange eksempler.

Etter at de skrev brev til kommunen og Fylkesmannen, og Saltenposten omtalte saken, går kommunen gjennom sine rutiner.

Slike saker er ubehagelige for mange, men vi i avisen hadde ikke gjort jobben vår dersom vi ikke hadde skrevet om det.