Gratulerer med 50 år!

Rago nasjonalpark er 50 år i år. Fredag 22. januar var det på dagen fem tiår siden det ble besluttet å opprette nasjonalparken.

Den er blant de minste i landet, men naturopplevelsene du kan få der er store.

I dagens avis kan du lese mer om bakgrunnen for at eventyrlandet inn mot svenskegrensen ble vernet.

Min første tur inn i Rago var i juli 2017. Det ble den første av tre turer dit den sommeren. Da ser jeg bort fra da jeg som barn var med på tur et stykke innover fra Lakshola. Det er nok mange som tror de er i Rago allerede når de kommer dit, men det stemmer ikke. Imidlertid er det nok av flott natur å se og oppleve allerede tidlig på turen inn mot nasjonalparken.

Se bilder fra nasjonalparken

Tilbake til juli 2017. Saltenposten laget sommer-reportasjer langs E6 i dekningsområdet vårt, og jeg bestemte meg for å ta en liten avstikker fra hovedveien. Ved innfallsporten innerst i Nordfjorden traff jeg en gjeng med tsjekkere. For dem var Rago førsteprioritet på ferieturen i Norge og de hadde kjørt direkte til Sørfold.

Allerede på 90-tallet, etter at jernteppet falt, var det mange tsjekkiske turister. Det skyldes trolig at Rago var omtalt i en tsjekkiskspråklig turguide.

Siden 2004 er det foretatt ferdselsregistreringer i Rago. De viser en jevn økning i antall besøkende. Tallet ligger på mellom 1.200 og 1.900 personer.

En brukerundersøkelse som ble gjennomført i 2017 forteller at omtrent ni av ti av de besøkende er tilreisende. Seks av ti er utenlandske turister i hovedsak fra Tyskland, Tsjekkia og Sveits.

Sommeren 2020 var et unntak. På grunn av korona var det langt færre utenlandske gjester, men desto flere nordmenn. Selv om finværsdager med villmannsparkering langs veien i Nordfjorden kunne få en til å tro at 2020 var et år med rekordbesøk, viser tellingene at det var i sum færre som besøkte nasjonalparken enn vanlig.

Rago markedsfører nærmest seg selv. De som er der og legger ut bilder i sosiale medier inspirerer andre til å reise dit. Det er spesielt den flotte Litlverivassfossen som lokker til seg turister. Utfordringer rundt dette kan du lese mer om i neste utgave av avisen.

Nordfjordelva med sitt turkise vann, fosser som kommer ut av fjellveggen, svimlende utsikt fra Grisryggen og fra hengebrua over Litverivassfossen som kaster seg utfor berget er bare noe av det man kan oppleve.

For den som har tid til mer enn en dagstur, er det mulig å overnatte både i telt, under åpen himmel eller i åpen eller låst hytte. Om man har tilgang på båt kan man ro innover Storskogvatnet, fiske ørret eller bare se seg rundt. På tross av økt besøk i Rago, kan man finne plasser å gå alene og nyte stillheten.

Noen av de jeg har snakket med som har vært mye på tur i Rago foretrekker området mellom Storskogvatn og Litlverivatn.

Både Sølvskaret med sine fiskevann og Ragolia nevnes. Friluftsmannen Lars-Magnus Kvamme, som ga ut bok om Rago sammen med Trygve Næss i 2009, liker å ro inn til Nordkråga for å kunne gå videre til Trolldalen eller Ragohytta.

På den første turen min i nasjonalparken traff jeg blant annet på et par ved Storskogvatn. De brukte å være der ofte, og mannen som tydeligvis hadde vært der mest fortalte at han aldri skrev seg inn i hyttebøkene. Han likte å ferdes inkognito, og ville heller ikke la seg intervjue med navn. Han lot seg likevel sitere på noe i avisen:

Hvis du ikke har vært der allerede, er dette kanskje året å legge turen til nasjonalparken? Som Terje Nilsen synger i sangen om Mjelle, "du må ha vært der førr å kuinn forstå".