Vill, villere, Rago - 50 års vern i grenseland

I hjertet av Sørfolds grensefjell finner vi Rago nasjonalpark. Innrammet av glattskurte berg, furuskog og elvedaler ligger et landskap som er noe helt for seg selv. Fredag 22. januar 2021 var det på dagen 50 år siden Rago nasjonalpark ble opprettet ved kongelig resolusjon.

Se stort bildegalleri fra Rago her

Favoritt

For noen er Rago fortsatt et ubleket lerret. For andre er området en favoritt blant turmål, enten de går fra Lakshola opp til Storskogvatn eller fra Litjsand opp til den spektakulære Litlverivassfossen. Noen går også hele runden på én eller flere dager.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jeg hadde hørt om uttrykket Rago-mil før jeg tok turen inn i nasjonalparken for første gang. En mil i Rago er ikke som hvilken som helst mil. Den kan gå over steinur og bekk, opp bratte bakker, kronglete stier, over myr og via trapper. Å gå i Rago nasjonalpark er absolutt ikke «a walk in the park». I alle fall ikke med stor sekk.

Over grensen

I Nordlandsposten lørdag 23. januar 1971 kan man lese at Rago-feltet i Sørfold blir landets niende nasjonalpark.

- Et viktig formål med opprettelsen av denne nasjonalparken er å bevare villmarkskarakteren i grensestrøket mot den svenske nasjonalparken Padjelanta, som igjen henger sammen med de store nasjonalparkene Sarek og Stora Sjøfallet i svensk Lappland.

Fellesnordiske fredningsområder som dette ble, var i tråd med forslag fra blant annet Nordisk råd. Til sammen utgjør nasjonalparkene over 5.400 kvadratkilometer. Lille Rago står for 171 av dem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Avsides

På dette tidspunktet var det ikke veiforbindelse inn til Nordfjord og Rago. Det lå inne i planene for 1972, men veien kom ikke på plass før i 1976. I en oppsummering av året 1970 i samme avis, nevner ordfører Ottar Vollan at de forventer seg en del mer turistnæring i Sørfold i framtiden, ikke minst som følge av Rago nasjonalpark.

På samme tid har Salten Verk fått stadig større betydning for kommunen og dens økonomi. Et halvår før Rago nasjonalpark ble vedtatt opprettet, uttrykte lokalpolitikerne bekymring i lokalpressen for om nasjonalparken ville hindre en utbygging av en tredje smelteovn ved verket.

Historien bak

Et par tiår tidligere var det stort sett bare folk i Sørfold og kommunene rundt som kjente til Rago-området. Lokalbefolkningen drev med jakt, fiske, tømmerhogst og reindrift, og en periode ble det også prøvd ut gruvedrift i fjellene.

Ifølge boka «Rago – en bit av Nordlands villmark» var to vestlendingers interesse for området av stor betydning for at det ble en nasjonalpark. De het Knut Eide og Dominikus Bjordal og jobbet ved Bodø flystasjon på 1950-tallet. Etter en rekke jakt- og fisketurer i Rago kontaktet de museumslektoren Kristian Andersen og fiskeforvalter Magnus Berg fra Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Statens skoger (Statskog) og de lokale gårdbrukerne Halvard Sletten og Toralf Øvereng samarbeidet de også med for å få vernet villmarks- og eventyrlandet i Sørfolds grensefjell.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lite diskusjon

En titt i gamle utgaver av Nordlands-
posten og Nordlands Framtid, får meg til å tro at etableringen av nasjonalparken ikke avstedkom den helt store diskusjonen. Den pensjonerte gårdbrukeren Karin Bakken i Nordfjorden bekrefter dette. Hun var ikke delaktig i arbeidet rundt nasjonalparken selv.

- Det var det generasjonen før meg som sto for. Men jeg husker at de lokale grunneierne var opptatt av at området Tjønnmoen skulle holdes utenfor, siden det var der mange hentet ut ved. Og slik ble det, sier hun.

Da Rago nasjonalpark var et faktum, var Karin Bakken fersk kommunestyrerepresentant. I løpet av de 40 årene hun var aktiv i Sørfold-politikken var hun med på å legge til rette for fasiliteter i randsonen av Rago, som parkeringsplasser, toalett og søppelhåndtering.

Stopper på Øyra

Den enkleste veien inn i Rago går gjennom Nordfjorden. Man tar av fra E6 mellom Tennflogtunnelen og Trengsel bru og kjører gjennom Nordfjordtunnelen. Snart passerer man Øyra camping før man følger Nordfjordelva videre innover dalen.

Mange stopper på Øyra for å spørre om Rago, låne toalett eller kaste søppel. For disse tjenestene har campingplassen søkt om og fått tilskudd fra kommunen i mange år.

Gapahuk og utedo

Det er to stier inn i nasjonalparken som er skiltet og til en viss grad merket. Fra Litjsand kan man gå oppover til Litlverivatn. Først når man har passert brua over fossen er man inne i nasjonalparken. Nede ved veien har grunneierlaget satt opp gapahuk og utedo.

- Vi driver også med rydding av skogsveien der så langt den går og har fått satt opp en del benker underveis, forteller Erling Bakkemo.

Han er leder i grunneierlaget og tilbringer store deler av året på gården Bakkemo der han bodde til han var fem år. Bakkemo har også ferdes mye i Rago, mest på fisketurer, men ikke de senere årene på grunn av helsa.

Artikkelen fortsetter under bildet.

"Portens vokter"

Dersom man kjører videre og så langt veien går, kommer man til Lakshola. I 1979, tre år etter at veien var ferdig, åpnet Toralf Øvereng campingplass på gården sin ved veis ende.

I et intervju med Nordlandsposten 10 år etter, forteller han at det er trivelig med alle turistene som kommer innom. Selv hadde han vandret i Rago hundrevis av ganger og blant annet vært med på å bære opp fiskeyngel til vannene.

Etter at Toralf sluttet, var det ikke lenger noen toalettmuligheter ved innfallsporten, og folk parkerte i hytt og pine rundt gården.

Det førte til at det ble laget en større parkeringsplass og et toalettbygg for de som skal på tur i nasjonalparken.

Allemannsrett, jakt og fiske

Før Rago ble opprettet, var Fauske og Sørfold Jeger og Fiskerforening blant de som kom med en uttalelse i saken. Det var de som forpaktet fiskeretten, og var også opptatt av allemannsretten og mulighet for jakt i området.

De mente at det ikke bare var innenbygdsboende som skulle få mulighet til småviltjakt i Rago slik det først ble foreslått. Dette fikk de gehør for, og en av de som er glad for dette i dag er Lars-Magnus Kvamme, opprinnelig fra Valnesfjord. Han ble født året før Rago ble nasjonalpark og har vært en fast gjest der siden midt på 1990-tallet.

- Da gikk turen til Storskogvatn. Det var tidlig juni, stor vannføring i elvene og skogen hadde så vidt begynt å grønnes. Etter den turen ble det raskt flere turer til Storskogvatnet og andre steder i Rago. Spesielt perioden 1998-2004 var jeg på mange helgeturer og ferier der, minnes han.

Skrev bok

Fisketurer sommer og vinter, jaktturer på høsten og rene foto-turer har det blitt mange av for Kvamme. De senere år har det stort sett vært en årlig fisketur på sommeren. Mange av bildene hans finner man i boka om Rago som han ga ut sammen med Trygve Næss.

- Vi konstaterte begge at det ikke fantes noen bøker om nasjonalparken og områdets historie, natur og dyreliv. Vi hadde etter hvert opparbeidet et bra arkiv med foto fra Rago som vi ønsket å formidle til andre, forklarer han.

Solgte mer enn forventet

De to diskuterte om de skulle trykke 1.000 eller 1.500 eksemplarer av boka, men satset og valgte 1.500. Det viste seg å bli for lite, for Ragoboka ble utsolgt fra forlaget på få måneder.

- I all hovedsak ble boka solgt i nærområdet og vi er begge glade for at innbyggere lokalt fant den interessant.

Fisk i massevis

Friluftsmannen Steinar Strand fra Strøksnes har også et sterkt forhold til Rago og var på sin første tur der i 1971. Da bodde han i nabobygda Megården, og var med sin tante og onkel inn til Storskogen der de ofte brukte å gå.

- Vi fikk uhorvelig mye fisk i vannet, både på garn og ved dorging, forteller han.

Strand har ved flere perioder vært med i styret i Fauske og Sørfold JFF og i ulike hytteutvalg i foreningen. Nå sitter han i hytteutvalget for Storskoghytta.

- Da jeg jobbet i kommunen var jeg blant annet med på å utarbeide kart for Rago, forteller han.

Dragningen mot Rago

Hva er det da som drar dem tilbake til Rago, år etter år? Fellesnevneren er de gode naturopplevelsene de får.

- Jeg er der mest på høsten i forbindelse med småviltjakta. Godt fiske en sensommerdag eller tidlig høst er også helt fantastisk, sier Steinar Strand.

Det er ved Sølvskardet og innover mot Rago-lia han synes han har hatt de flotteste opplevelsene.

- Den villmarksfølelsen man får når man kommer inn i Rago med stillheten, glattskurte berg og store blokksteiner, den er fantastisk. Å sitte ved et bål, koke kaffe og tørke sokkene mens man tenker på den historien som var der en gang med gruvedrift, det er noe helt spesielt.
Også Lars-Magnus Kvamme har sine favorittområder.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Et av stedene jeg mange ganger har brukt som utgangspunkt er Nordkråga innerst i Storskogvatn. Da har jeg lånt FSJFF sin ekstrabåt som ligger i naustet til foreningen og rodd til innerenden av vatnet. Herfra kan man gå nordover mot Trolldalen eller ro båten til Sørkråga og vandre innover mot Ragohytta eller Ragovatn, forteller han.

En kronglete tur

I oktober 1970 sto det på trykk en artikkel i Nordland Framtid forfattet av nå avdøde Kitty Skoglund (senere Østerberg) og med bilder tatt av Erik Gabrielsen. Der beskrives det hvordan man kunne komme seg inn til Lakshola med bil, deretter båt og så til fots.

Kitty, som tilfeldigvis er Saltenposten-journalist Maria Edvardsen sin mormor, var tydelig imponert over elver, fosser og fjell underveis. Ved Storskogvatn finner turfølget stillhet og ro etter turen.

- Bekymringene dine, de du slites med til daglig, de er borte, skriver hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun beskriver nasjonalparkene som en gave tilbake til den delen av vår natur som ennå er uberørt.

Siden den gang har tilgangen til nasjonalparken blitt langt enklere, og antall besøkende har økt jevnt og trutt. Dette har skapt utfordringer, og det og mer til kan du lese om i neste utgave av Saltenposten.

Her kan du se nasjonalparkens hjemmeside

Kilder: "Rago - en bit av Nordlands villmark" (Lars-Magnus Kvamme og Trygve Næss), Nordlandsposten og Nordlands Framtid fra 1970/1971/1989