Gata 24:
Dette blir litt for enkelt, Italobrothers
Du kan servere en Grandiosa med enorm entusiasme, men det blir ikke Villa Paradiso av den grunn.
FAUSKE: Så kom det som på mange måter vil være et antiklimaks av en anmeldelse. Ikke like ille som Luxus Leverpostei på fredag, men likevel et tankekors.
For de sikkert tett på 1000 menneskene som presset seg mot gjerdet til hovedscenen på Gatafestivalen da Italobrothers gjorde alt de kunne for å lage liv og leven, de hadde det nok helt konge. Mest sannsynligvis drevet av godt humør, og litt hjelp av en enhet eller to fra baren.
For det de fikk høre, det var kjente låter som drev festen videre og gjorde alt som trengtes for å toppe en festival som har vært veldig bra. Men, sett opp mot alt det andre som har vært på scenen i løpet av helga, så er dette dessverre musikkens mest grelle juksekode.
En mann hopper rundt og synger med på alt fra Maggie Reillys Moonlight Shadow til Frank Sinatras I love you baby, bare pimpet til det maksimale med beats fra de lavere bassregionene, og en annen mann som trykker play, det er selv i EDM-verdenen det absolutte minstekravet.
For å være en god gammeldags grinebiter, før i tiden kaltes dette å gå på discoen, nå er det en konsert.
Dette er nok festivalens klareste treer, men det var veldig mange som hadde sin beste konsertopplevelse i helga likevel.