Cato (83) har debutert på podkast

Hva er du opptatt av for tiden?

- Nå er jeg midt oppi juletrommelen og suser rundt i lag med østavinden. Vi er med i Sulitjelma pensjonistforening og har vært på julebord i Daja, og så er jeg veldig opptatt av snymåkking med spade og snybrett for å prøve å få Subaruen ut av garasjen. Jeg er også opptatt med foto-
sekken og fjellsekken, og er ute og tråkker i all slags vær.

Du får mange henvendelser for tiden. Hva handler de om?

- Det er om turer og friluftsliv, og ikke minst om fugler. Mange turfolk skal gå Norge på langs og har fått tips om Sulitjelma og at de kan få råd av meg.

- Jeg har gått etappevis veldig mye av strekningen, men noe mer har jeg ikke vurdert. Det har blitt mange, mange kilometer i beina i løpet av livet, og jeg har fått spørsmål om hvor mange ganger jeg tror jeg har gått rundt ekvator.

Har du noen gang vurdert å gå Norge
på langs selv?

Du er med i podkasten i forbindelse med bladet Villmarksliv sitt 50-årsjubileum. Hvordan var det?

- Jeg visste ikke hva en podkast var en gang, men jeg sa ja til det. Vi snakket lenge om blant annet da jeg holdt på å miste livet i Sulisfjellet og måtte krype ned i sekken.

Her kan du høre podkasten.

Hva slags respons har du fått?

- Den har vært stormende. Jeg har fått masse henvendelser fra folk som synes det var artig og trivelig å høre meg igjen. ”Du har ordet i din

Hvordan startet forholdet ditt til Villmarksliv?

makt”, sier de, og liker å høre dialekta mi og historiene. Det kommer fortsatt meldinger fra folk som har hørt den, selv om den kom i september.

- Jeg hadde sluttet i NRK og var ansatt i et ingeniørfirma i Oslo. Naturen har jeg hatt med meg fra oppveksten i Fagerli, da jeg hadde et lite bokskamera som jeg tok bilder med. I 1970 flyttet vi til Enebakk ved Østmarka, der jeg var mye på tur i helgene.

Etter at Villmarksliv startet opp i 1973, sendte jeg inn bilder til fotokonkurransene deres, og fikk flere på trykk. Da var jeg kommet innafor, og fikk etter hvert spørsmål om å levere artikler. Jeg har alltid likt å skrive, spesielt når det hadde med naturen å gjøre. Favorittoppgaven på skolen var å skrive om en dag i naturen. Sommeren 1982 hoppet jeg av ingeniørjobben og begynte med Villmarksliv for fullt.

Les intervju og se video med Cato gjort i forbindelse med 80-årsdagen

Hvordan er det med turgåing for tiden?

- Jeg farter ganske mye ute, og har ikke minst en veldig respons på bildene i Saltenposten. Folk ber meg fortsette å sende inn bilder, og det synes jeg er trivelig.

Hvilket område trives du best på tur i?

- Nå som jeg er begynt å komme opp i sjels år og alder, synes jeg det er fint å komme raskt ut i naturen i stedet for å kjøre i timesvis. Jeg har naturen like utenfor døra, med mine gamle vann, stier og topper. Derfor blir det oftest turer i Sulis. Til dels har jeg fortsatt lange turer der året rundt, men det blir ikke så lange turer som jeg hadde før i tiden over til for eksempel Mavas på treski og med bambusstaver. Jeg tar meg for øvrig gjerne en tur til Sørfold, Saltfjellet eller Rana i blant også.

Blir det noe skriving da?

- Det blir en del skriving, blant annet til Fauskeboka. Mange spør om jeg kommer med flere bøker, men jeg får nå se hva det kan bli til. Jeg har jo mye stoff liggende til minst tre fjellfant-bøker, og kanskje jeg burde ha skrevet om mine egne opplevelser også.

Du har ofte vært sett med trekkspill, gjelder det fremdeles?

- Neida, vi har nu et fast lite orkester i pensjonistforeninga, og der spiller jeg på alle møtene. Men det blir ikke så mye som før, da jeg øvde 5-6 timer daglig.

Hvordan skal du feire jul?

- Det blir stille og rolig julefeiring på inner-
Sandnes i Hultmann-kåken sammen med
Berit, datter Gitte og barnebarn Martine. Da blir det tradisjonsrik jul med ribbemiddag. Jeg har også kjøpt inn mye fuglemat, for jeg har 25 gråspurver i syrinbuska.

Har du en hilsen til Saltenpostens lesere?

- Jeg oppfordrer folk til å komme seg ut. Nå snur sola snart, så da går det rette veien. Hvis det blir bra forhold, kan det hende jeg tar en juletur på ski for å se om jeg får tatt bilde av en juledompap. Jeg ønsker leserne et godt nyttår og ikke minst et godt nytt friluftsår.