En skatt av tråd og tøy

På Fauske bygdetun finnes en av de største tekstilsamlingene innenfor Nordlandsmuseet. Noe av det de har i samlingen, kan man finne utstilt i andre etasje i Knurvik-huset.

I et av rommene er det klær som var typisk for fiskerbonden og hans familie. Alt var hjemmesydd, gjerne av stoff som de hadde vevd selv. Både lange ullunderbukser, store dameunderbukser, bukser, skjørt, overdeler og jakker. Mye i ull i ulike tykkelser.

Fiskerbonden selv hadde med seg både sjøvotter og lange, tykke lester når han skulle ut på fiske. Ved siden av klesskista ligger et nøste med solid garn, forsterket med hestehår. Det skulle brukes til å bøte på lestene med.

I rommet ved siden av, stiller de ut klær og tilbehør som ble brukt av folk som hadde bedre råd. Mye var hjemmesydd, men av stoffer som var bestilt sørfra, og i farger som var vanskelig å gjenskape. Det var hatter også, og mer elegante klesplagg enn de praktiske klærne fiskerbonden og kona hadde.

Det eldste klesplagget de har i samlingen, er en damejakke fra 1700-tallet. Den er av kort modell, fra den tiden da kjolene gjerne hadde høyt liv.

Felles for de aller fleste klærne i samlingen er at de er fra perioden fram til år 1940. Det vil de gjøre noe med nå. Museums-leder Tove Mette Mæland og konservator Ida Beate Otterlei gikk nylig ut i Saltenposten med ønske om å få flere klær av nyere dato til samlingen.

For å begrense det, har de innsnevret ønsket til å gjelde klesplagg og tilbehør som er hjemme-
sydd, eventuelt omsydd, eller reparert på.

Når de nå ønsker å utvide klessamlingen, er de ikke interessert i bare klesplagget, men også historien bak. Mange av de plaggene de har fra før, vet de ikke så mye mer om enn enkle fakta som tidsepoke, hvor de er fra og hva de er laget av. Om det var prestens eller lensmannens kone som eide kjolen, det er ukjent.

De kan også ta imot spesielle plagg som var typisk for sin tid, som slengbukser og platåsko. Ellers er tilbehør også aktuelt, samt strikkeplagg fra både gammel og ny tid, til både menn, kvinner og barn. Det er noe de har lite av i samlingen.

Et bilde av noen som har klesplagget på seg er de også interessert i, og dersom det er video å oppdrive, så også det aktuelt.

Målet til Nordlandsmuseets avdeling på Fauske er at de nye tilskuddene i klessamlingen kan munne ut i en stor utstilling i Rødbrakka neste sommer. I tillegg vil de at en del av de nye plaggene skal få en fast plass i klesutstillingen.

Jeg tror at mange sitter på slike kles-skatter som de ikke vet om. Klær som har vært pakket bort, eller klær fra et dødsbo. Man ser kanskje ikke den historiske verdien i klær fra nyere tid.

Slik tror jeg det var for de som kontaktet museet med spørsmål om de var interessert i noen gamle ullunderbukser. De hadde i tillegg to søppelsekker med klær fra etter krigen, og der var det ifølge Mæland og Otterlei mange skatter.

Da Fauske bygdetun ble etablert, var det for å ta vare på den lokale historien. Å ta vare på minner.

For de som er barn, unge og voksne i dag, så er det ikke så mange som har minner tilknyttet de gjenstandene og klærne som er på museet i dag. Vi har minner knyttet til nyere tid. Det er også derfor de vil utvide klessamlingen med tilskudd fra etter krigen.

Når det etter hvert blir en utstilling - for det har jeg tro på at det blir - så skal alle kunne finne klær og tilbehør som er gjenkjennbare. Om det er en kjoletype som moren brukte, eller om det er et par sko som en selv har hatt en variant av, så vil det få folk til å mimre.

Min oppfordring til deg som har tenkt å ta en ryddesjau til våren, er å gå gjennom de klærne du har tenkt å kaste eller gi til bruktbutikken, for å se om det er noe som kan være av interesse for Fauske bygdetun sitt prosjekt.