SKAPER FELLESSKAP. - Vi ønsker at Straumen skole skal bli en nærmiljøarena. Dette er en dugnad som alle skal ta del i, sa folkehelsekoordinator Sylvi Brandsæther da hun orienterte administrasjonsutvalget om prosjektet forrige uke.
Eva S. Winther
Skal få de unge "Heilt innafor"
Vil forebygge rus og psykiske problemer gjennom nytt prosjekt
Sørfold kommune skal styrke båndene mellom hjem, skole og fritid. Snart søker de etter prosjektleder.
SØRFOLD: Nylig ble det klart at Sørfold er en av de to kommunene i Nordland som ble plukket ut til å være programkommune i 2020. Fra før er fem kommuner utvalgt som programkommune. De fikk innvilget søknaden hos fylkeskommunen, og blir tildelt 2,8 millioner kroner til folkehelseprosjektet de har kalt ”Heilt innafor”. Nå skal de snart lyse ut stillingen som prosjektleder.
Styrker fellesskapet
Prosjektet er illustrert med en figur som forestiller tre sirkler som tangerer hverandre i midten. De tre rommene symboliserer hjem, skole og fritid, og det felles rommet i midten er markert med et hjerte.
- Prosjektet handler om å forebygge utenforskap og rus blant våre unge gjennom å bruke skolen som arena for aktivitet og fellesskap,
sier folkehelsekoordinator Sylvi Brandsæther, som informerte administrasjonsutvalget om prosjektet forrige uke.
Les også: Fellesskap er nøkkelen til flere utfordringer
Rus og psykisk helse
Bakgrunnen for at de søkte om prosjektmidler, er utfordringene som er blant kommunens unge. Ungdata-
undersøkelsen, som Saltenposten har omtalt tidligere, viser blant annet at en av fire er mye plaget av depressive symptomer, at 16 prosent av ungdomsskoleelevene har vært tydelig beruset en eller flere ganger siste året, og at én av tre er mye
plaget av ensomhet.
- Det er mye sammenliknet med andre, men vi har også noe som er bra, som sterke og fortrolige vennskap, og at de er fornøyd med og bruker tid sammen med foreldrene, sier hun.
Avgrenser prosjektet
For å komme gjennom nåløyet, ble de rådet til å avgrense prosjektet. I og med at Straumen skole har de fleste elevene og så langt ikke fyller kriteriene til å være helsefremmende skole, skal prosjektet knyttes til den største skolen i kommunen.
Prosjektet skal bli en del av kommunens langsiktige og systematiske folkehelsearbeid.
- Før var det inaktivitet og livs-
stilssykdommer som var den store folkehelseutfordringen. Nå seiler psykiske plager, utenforskap og rus opp som de store og krevende utfordringene. Den må løses der folk bor, og vi skal finne en ny måte å gjøre ting på som kan funke, forklarer Brandsæther.
- Vi skal jobbe med det friske før det blir sykt, sier hun.
Hovedmålet
I prosjektet har de altså fokusert på de tre rommene ungdommene lever i – hjem, skole og fritid.
- Vi må ha på plass konstruktiv og vennlig kommunikasjon og trygge relasjoner i alle rommene, og det er viktig at rommene henger sammen, går over i hverandre, kommuniserer på en god måte og støtter hverandre, mener Sylvi Brandsæther.
Hovedmålet med prosjektet er forebygge utenforskap og rus blant ungdom i Sørfold gjennom å ta i bruk skolen som arena for aktivitet og fellesskap. Tanken er å åpne skolen for aktivitet på kveld og kanskje i helgene, og at både familie, venner, lag og foreninger skal bidra. Det å skape trivsel og fellesskap er en stor samfunnsdugnad hvor alle skal ha mulighet til å være med.
Les også: Ungdom trenger flere møteplasser
Mestring og medvirkning
Et av delmålene er at kommunikasjonen mellom skole, familie og fritid skal bli bedre. Et annet er å få til mer medvirkning og mestring hos barn og unge.
- I tillegg vil vi jobbe med sosial utjevning på skolen og fritiden, forteller hun.
Et av tiltakene for å oppnå det, var å ha gratis skolefrokost to ganger i uka. Det må kanskje tas ut av prosjektet, fordi de fikk litt mindre penger enn de hadde søkt om. Dette har Brandsæther nå utfordret politikerne til å bidra med penger til.
Klart til skolestart
Noe av det som skal skje framover, er ansettelse av en prosjektleder.
- Det skal være en uavhengig og frittgående prosjektleder, som blant annet skal være overordnet koordinator for det som skal foregå på kveldstid. Prosjektlederen skal også legge til rette for bedre kommunikasjon mellom rommene, og at barn og unge får medvirke til planleggingen.
Planen er å få stillingen besatt i tide til at prosjektet kan starte opp ved skolestart til høsten. Prosjektmidlene skal også brukes på aktivitetsmateriell, og eventuelt innleie av instruktører som kan sette i gang en aktiviteter.
Inkluderende
Det er tre viktige grunnprinsipper i prosjektet.
- Ingen skal ekskluderes. Aktivitetene skal være gratis eller svært rimelig å delta på. Det skal ikke være fokus på resultater eller feil, men blant annet innsats, hjelpsomhet og glede. Positiv læring og innsats under fritidsaktivitetene skal systematisk deles med foreldrene og lærerne, oppsummerer Brandsæther.
Det handler om positiv læring og å bygge fellesskap.
- Det er egentlig en lav kostnad å investere i slike prosjekter sammenliknet med å bruke penger på behandling av rus og psykiske plager, spesialpedagogikk, skole-
dropout og så videre, mener hun.