Vil bygge opp gården igjen etter brannen

Det er snart gått fem måneder siden fjøset og to uthus på familien Sveens gård i Kines sto i brann.

- Det var helt forferdelig, sier Ågot.

Hun og mannen ble vekket av forbipasserende. Bolighuset ble ikke rammet, men varmen fra brannen var så sterk at takpappen smeltet på inngangspartiet til stabburet som står igjen.

- Den første uka etterpå så jeg flammene for meg når jeg lukket øynene, men etter det har jeg sovet godt, forteller Ågot.

Les også: - Vi skal ikke gi oss

Nå står brannruinene som en påminnelse om den dramatiske natten. Det knaser under skoene når vi går inn i det som er igjen av den store driftsbygningen. Forkullede rester av trevirke, isolasjon, papir, glass og metall dekker gulvet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bare deler av reisverket står igjen mellom rommene. Innenfor det som var inngangspartiet, står en nedsotet vask der deler av benken er brent i stykker. Ved siden av lå klimarommet der honningen ble behandlet, og bakenfor var slyngerommet. En av honningslyngene står igjen, men den kan ikke lenger brukes i matproduksjon.

Det er ikke kommet noen konklusjon på hva som forårsaket brannen, men ekteparet har forstått at arnestedet var i en mindre bygning som lå ved siden av fjøset. Det var tidligere brukt som sauefjøs, og de hadde lagret masse materialer, ved og maling der.

Brannen har trolig startet i en såkalt frostvakt, som kortsluttet.

- Jaja, gjort er gjort og brent er brent, slår Ågot fast, og er opptatt av at de skal gå videre.

Selv om de mistet bygninger og utstyr til flammene, er de takknemlige for at brannen bare forårsaket materielle skader.

- Heldigvis var det ingen dyr eller mennesker som ble skadet, og biene bor jo ute, sier Thor Sveen.

Ekteparet har allerede bestilt og mottatt nytt utstyr til honningproduksjonen de driver med.

- På tross av brannen, kom vi i gang igjen, sier Ågot.

Artikkelen fortsetter under bildet.

De har nemlig ikke tenkt å gi seg med den søte hobbyen sin, og har planene for ny driftsbygning høvelig klar. I motsetning til det gamle fjøset som opprinnelig var beregnet for dyr, vil de ha et enetasjes bygg som er tilpasset produksjonen.

- Helst skulle det vært ferdig i går, sier Ågot Sveen og ler.

- Det må opp så snart som mulig, mener Thor.

Både honningslynger, tavler og kasser ble skadet eller gikk tapt, og det var ingen selvfølge at de skulle fortsette med biene.

- Jeg spurte Ågot om vi skulle slutte, men da fortalte hun meg at vi skal fortsette, humrer Thor.

Akkurat det er litt morsomt, i og med at kona var særdeles skeptisk til at han skulle begynne med bier den gangen i 1996.

- Jeg sa at hvis det kom bier hit, da kom jeg til å flytte, sier hun bestemt.

Ågot ble værende, og nå skal ekteparet øke på med bier igjen.

- Dette blir et oppbyggingsår, og vi forventer ikke at vi får produsert så mye honning. Det må være sånn at vi har til oss selv og kanskje litt ekstra, sier de.

På det meste har de hatt over 50 bikuber, derav 40 produksjonskuber som ga omlag 1.200 kilo honning. Det meste solgte de til privatpersoner lokalt, og har aldri måttet avertere.

- I år blir det mye mindre, men jeg tror røss-
lyngen vil være ekstra fin i år på grunn av sen blomstring. Det er mye protein og antioksidanter i lynghonningen, forklarer Thor.

Den kan også brukes til sårbehandling, noe de har god erfaring med.

Honning-bonden er en uuttømmelig kilde til informasjon om faget, og har holdt kurs i over 20 år. Første helga i juni holdt han et introduksjonskurs om birøkt på Fauske, der det var 10 deltakere.

- Jeg må ha såpass få deltakere at jeg kan se om de følger med på hva jeg sier. Det er mye teori som lett kan gå over hodet på folk, sier Thor.

Han håper flere vil bli birøktere, for det trengs for å holde produksjonen oppe.

- Dersom vi kommer opp i 25 til 30 bikuber, må jeg kanskje ha hjelp av noen også, sier han.

Det er bare en uke siden den siste snøflekken forsvant på gården til ekteparet Sveen, men fortsatt ligger det store snøskavler på Ånsvikfjellet bakenfor. Mens vi sitter i solen og prater, buldrer det oppe i fjellsiden, og en blanding av stein og snø rauser nedover lia.

- Vi må ha litt liv på gården, sier Ågot.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I en inngjerdet del av hagen spankulerer en flokk gåsunger. De har fått nytt hus som er bygget inntil stabburet, og er kommet ut for første gang.

I skråningen ovenfor bolighuset står en rekke med bikuber, noen i to etasjer. Jo nærmere vi kommer, desto høyere blir summelyden fra beboerne. En bie setter seg på hånda mi. På hver side av kroppen har den en pollenkurv full av knallgul pollen.

- Det kommer nok fra løvetann, mener Ågot.

En annen bie har kurvene fulle av oransje pollen fra blåbærlyngen i skogen oppunder fjellet.

- Bringebærene blomstrer også nå, og de gir lysegul pollen, forklarer hun.

- Disse små insektene fascinerer meg enormt, sier mannen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Idet vi går ned på gårdstunet igjen, svinger en gravemaskin opp innkjørselen. Det er Finn Eirik Larssen fra Larssen maskin AS som er kommet for å rive brannruinene og rydde tomta.

- Med én gang tomta er ryddet, går det an å starte byggingen, sier Thor Sveen.

Grovskissen av bygget er klart, men må fintegnes av en arkitekt.

- Grunnmuren er ikke skadet, så den kan vi nok bruke. Det største rommet skal være lager. Det trenger ikke å være isolert, men må være bi-tett, forklarer han.

Nå gleder de seg til å ta i bruk nytt bygg i løpet av året, for som Ågot sa etter brannen:

- Birøktere holder på til de er i 90-årene de!