- Vi trenger en samfunnsengasjert kirke

Sognepresten minner om at kirken også er en arbeidsplass som skal skjøttes best mulig på alle måter. Dernest er kirken et enormt kulturbygg i Fauske, et symbolbygg som vi ikke har så mange av på stedet. I disse tider hvor vi ser kirker brenner i Paris eller andre steder er det grunn til ettertanke.
- Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det ligger et ansvar i å bruke kirken, sier Dirk.

Dirk T. Gieselmann er opprinnelig fra Tyskland, født i Petershagen i 1964. Han studerte teologi, men hadde både eventyrlyst og utferdstrang. Dermed dro han ut og valgte seg Oslo. Der møtte han sin Lisbeth som kom fra Ørnes, også hun studerte teologi.

Dirk fortsatte sine studier i Tyskland, men pendlet til Oslo der han satt mye på Blindern i Oslo og leste. Han var etter hvert blitt familiefar og paret fikk til sammen fire barn. De bodde i studentbyen på Kringsjå i nær tre år, men hadde også et par år i Tyskland før turen gikk videre til Beiarn der Dirk ble sogneprest i 1993.

- Var det vanskelig å velge hvor dere skulle bosette dere, Norge eller Tyskland?
- Nei egentlig ikke, vi hadde to gode alternativer. Enten bosette oss hos min familie eller bosette oss i Lisbeth sine hjemtrakter. Vi ville ha familien i nærheten på en av sidene.

I studenttiden hadde Dirk et vikariat på Ørnes hvor han blant annet holdt julegudstjenesten i 1990.
Dirk forteller at han på den tiden ringte til daværende biskop Fredrik Grønningsæter og sa at de vurderte å flytte til Nordland.
- Jeg fortalte at jeg ville komme på hans kontor for å diskutere om det var noen muligheter for arbeid, forteller Dirk.

Da fikk Dirk seg en skikkelig overraskelse.
- Du skal ikke komme på kontoret til meg, men du skal ta din Lisbeth med deg og komme hjem til meg klokken 15. Så kan ho Janne, min kone, ha kake og kaffe klar til oss. Der kan vi få oss en god prat, sa Grønningsæter til meg.

Det var både hyggelig og overraskende at en biskop inviterte oss hjem til seg. Han kjente til at jeg hadde arbeidet som sommervikar på Helgeland og at jeg var gift med Lisbeth fra Ørnes.

- Dette gjorde stort inntrykk på meg og jeg kommer fra litt andre tradisjoner og forhold i Tyskland. Et helt annet samfunn enn Norge.

- Det blir et nok ledig i Beiarn i løpet av to år. Beiarn er et godt samfunn for barn å vokse opp, sa Grønningsæter og slik ble det til at vi flyttet til Beiarn. Dirk har 26 og et halvt år bak seg som sogneprest i Salten. Først som nevnt i Beiarn, deretter Skjerstad og de siste åtte årene i Fauske.

Dirk forteller om studenttiden i Tyskland hvor han var med å demonstrere mot atomvåpen. De møttes i kirken med bønn mot atomvåpen, midt under den kalde krigen på 80-tallet hvor våpenarsenalene på begge sider av muren kunne ha pulverisert hele Europa.

- Jeg har alltid hatt et samfunnsengasjement. Det å være kristen og ha en tro, det å engasjere seg for rettferdighet er to sider av samme sak. Det ene går ikke uten det andre, sier Dirk.

Dirk T. Gieselmann har satt seg inn i Fauske sin historie. Da han kom til Fauske fikk han av daværende ordfører Siv Anita Johnsen Brekke boka «Fra Kobbereventyr til marmorby», kommunens historie.

Sognepresten som er samfunnsengasjert og som mener at det var Jesus også.
- Han var samfunnsengasjert og døde på korset for oss. Noen sier at kirken ikke skal være politisk, det mener jeg er skivebom og bevisst eller ubevsist maktspråk. Vi trenger en samfunnsengasjert kirke. Det er for lettvint å avvise kirken når den engasjerer seg, med å si at den er politisk. Det handler ikke om politikk, men at vi følger Jesus i kampen for rettferdighet og de små. Vi trenger at kirken er en samfunnsaktør som følger Jesus i de etiske spørsmål. Det er evangeliet.

- Den leste jeg med stor interesse Den ga meg enorm innsikt i lokalsamfunnet. Det gir også en ydmykhet og kunnskap som er god å ha. Jeg som prest har både det globale perspektivet og menneskeverdet, men også det lokale og nære med meg.

- VI I Fauskesamfunnet skal rette ryggen og ikke la oss diktere av andre utenfra. Vi skal være stolt av vårt eget sted, det er jeg veldig opptatt av. At man skal være stolt og glede seg over det vi har, det er også i Jesu ånd å tenke slik, sier Dirk. Sognepresten snakker også om solidaritetssamfunnet, at vi bygger relasjoner blir trygg på hverandre. Han sier det er krevende å skal både gi støtte, og håp.

Selv har han forrettet i opp mot 800 begravelser i sin tid som prest. - Hvordan er arbeidet som prest og hvor henter du kraft fra?
- Vi kan snakker om to H-er. På den ene siden, det å være til hjelp for andre gir kraft. På den andre siden gir håpet og troen på Gud meg kraft. Selvfølgelig må vi har våre pauser, det tar på med mange begravelser tett på hverandre. Vi skifter mellom glede og sorg, det blir å gå fra det ene til det andre. Gjøre mange forskjellige oppgaver.

I 2017 tok Dirk ut et friår. I november reiste han til Palestina for å være ledsager gjennom Kirkens Verdensråds program som går på tvers av religion. For å forberede seg ekstra godt til oppholdet, begynte han å lære seg arabisk og fortsetter med det videre.
- Det var som å være i en annen virkelighet da jeg kom ned til Palestina.

Med fokus på Fauske kirke som 150-årsjubilant forteller sognepresten at han savner mer klokkespill. Han er vant med langt mer klokkespill fra Tyskland. Bruken av klokker i kirkene begynte allerede på 300-tallet, og de ringer inn til ulike kirkelige handlinger. Men først ute var klostrene som ringte med klokker. Etter hvert kom kirkene etter.

- Mitt store anliggende som kristen, prest og globalt menneske, er å få en rettferdig fred i området. Hvorfor kan det ikke bli fred der? Andre urettsregimer har falt, uttalte den engasjerte fauskepresten til Saltenposten da han kom hjem fra verdens eldste konfliktområde.
- Poenget mitt med å dra ned til Palestina var å gjøre noe helt annet, fokusere på andre oppgaver.

Den første klokken i Fauske kirke ble støpt i Bergen av J.F. Bech i 1856. I 1912 kom det ei ny og større klokke fra Tyskland. Klokkene ringer inn til ulike kirkelige handlinger.

- I Tyskland vokste jeg opp med at kirkeklokkene ringte i timeslagene, halvtimen og kvarterene. Helgen ble ringt inn lørdag fra klokken 17 til 18. I mange land er disse klokkene et betydelig instrument som brukes mye. Jeg skulle gjerne sett at vi bruker kirkeklokkene mer her i landet. Det er en flott gammel skikk og kultur, klokkene kaller til bønn og er i seg selv ment som bønnerop til Gud, sier sognepresten i Fauske kirke Dirk Torsvik Gieselmann.

ARILD BJØRBAKK