- Vi har nok et hjerte for de små plassene

Øystein husker den ennå, talen som skulle få ham til å tenke helt nytt om kall. Det var tidligere rektor ved det som nå heter Hald internasjonale senter, Øystein Garcia de Presno, som talte.

- Har du ikke et spesifikt kall til å bo i Kristiansand, så kom deg avgårde. Det er mange nok kristne her. Ikke bli her bare fordi det er et hyggelig sted å bo, sa de Presno.

Øystein ler godt. De eneste han visste som hadde et kall var Afrika misjonærene.

- Talen den dagen i 1987 var med å peke ut retningen videre, sier Øystein.

Syv år senere, etter studier i Bergen, flyttet han og kona Gro, som begge er oppvokst på Sørlandet, nordover til Engavågen på Helgelandskysten. Her har de gjennom 20 år bygget opp Ungdom i Oppdrag (UIO) sitt senter, helt til i sommer.

Da gikk ferden videre til Røsvik.

Utsikten fra stuevinduet i huset som ekteparet Rykkelid leier i Røsvik er upåklagelig. Huset ligger rett ved siden av UIO sitt nye senter som ble kjøpt i sommer. Gjennom rutete vinduer ser vi fjorden med fiskebåter og små røde naust. Høstfargene har for lengst inntatt landskapet. Natur og klima passer familien Rykkelid perfekt.

- Varme er oppskrytt, ler Gro.

De tre barna er vokst opp med friluftsliv i alle fasonger; fiske, fjellturer, overnatting under åpen himmel og øyhopping i havgapet. Det var eventyrlysten og troen som dro dem nordover syv år etter de Presno sin tale. Hun som kunstner og illustratør, han som lektor og marinbiolog.

Begge ble fasinert av den nordnorske kulturen og Gro minnes spesielt noen møter med mennesker ute i havgapet på Helgelandskysten.

- Jeg møtte en kultur full av mot og livskraft. At noen som bodde på en øy i havet langt mot nord mente det var det beste sted på jord, ga meg nye perspektiver.

Gro tror den nordnorske kulturen og livskraften har formet dem på en helt annen måte enn om de hadde blitt på Sørlandet.

- En solid oppvekst med et godt fundament, i kombinasjon med 25 år i nord har nok gitt oss det ekstra som krevdes for å kjøpe et stort senter til UIO Nordland sitt arbeide, sier hun.

Ekteparet Rykkelid har valgt et liv som mange ikke helt forstår. De kunne valgt gode jobber med sine utdannelser og hatt høye inntekter. Hvorfor dette? er et spørsmål de ofte har fått.

- Det er fruktene av arbeidet og en sterk opplevelse av et gudsnærvær i det vi jobber med, som gjør at vi orker dette, sier Øystein.

Han blir engasjert og forteller om erfaringer fra arbeidet de har stått i både i inn og utland.

- Det å se et ensomt mobbeoffer få venner på leir, eller å se lokal ungdom jobbe sammen på tvers av kirkegrenser og møte foreldreløse barn som får omsorg og et hjem, det er lønn nok, sier Øystein.

Samtidig påpeker Gro at de nok ikke hadde maktet dette arbeidet uten å stå i en større sammenheng.

- Det å være en del av en verdensomspennende bevegelse som Ungdom i Oppdrag gjør det både mulig og til en velsignelse, sier hun.

Likevel, det har vært tøffe tak, tårer og bønnekamper, forteller de.

- Vi har nok levd under den norske fattigdomsgrensa i perioder. Likevel har vi som familie aldri manglet noen ting, og vi erfarer også at barna ser det slik, sier Øystein.

Øystein og Gro minnes begynnelsen på arbeidet deres for over 20 år siden. Det begynte med et rop til Gud, forteller Øystein.

- Vi hadde en drøm, men ingen visjon, sier han og blir rørt når han deler dette.

- Jeg hadde en drøm om at mennesker skulle få se at Gud er virkelig, slik jeg selv hadde erfart. I tillegg lå misjonsbefalingen sterkt på oss om å nå unådde folkeslag, legger han til.

Men ekteparet så ikke veien klart. Det var da marinbiologen begynte å rope til Gud.

- Jeg gjorde slik profeten Jeremia i bibelen fikk beskjed om. «Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting som du ikke kjenner til.»

Etter ett år fikk de en himmelsk hilsen, slik de opplever det selv. Det var i 1997, og en forkynner på en UIO samling beskrev året
de hadde vært igjennom helt nøyaktig.
«Dere skal snart få svar», sa han. Kort tid etterpå fikk de begge for seg at de skulle starte en UIO base i Nordland og være med på å sende folk ut i misjon, snarere enn å dra selv.

Senere har de fått flere profetiske budskap som har oppmuntret dem i arbeidet og de minnes begge en spesiell hilsen.

- Det var på en medarbeidersamling på Grimerud gård på Hamar, sier Øystein. En dame der fikk det jeg vil kalle et profetisk bilde og ord til oss. Hun så overdimensjonerte gullbroer mellom øyer. Hun så høye fjell og strender, og Guds øyne som hvilte over landskapet, forteller Øystein.

Han får tårer i øynene når han tenker til-
bake på dette.

- Bildet stemmer helt med landskapet vi har oppholdt oss i og det illustrerer også mye av arbeidet vi har gjort med å bygge nettverk mellom kristne som har vært alene og ensomme i sin tro, også utpå øyene.

Etter 20 år var tiden over for basen på Nordtun i Engavågen. Dørene ble stengt for fortsatt leie eller kjøp, og ekteparet så seg om etter nytt bygg.

I dag bor det knapt 200 mennesker på det gamle handelsstedet. Den vakre kirken som står rett ved sjøkanten har en håndfull tilhørere en vanlig søndag. Her har Ungdom i Oppdraget landet godt. På tre uker samlet ekteparet inn 400.000 kroner i egenkapital fra UIO-nettverket sitt. De siste kronene kom akkurat den dagen de måtte løse inn kjøpesummen.

- Lokalbefolkningen har tatt varmt imot oss, og vi har fått høre at de savner storkiosk, treningssenter, kafé, og kunstkurs i bygda. Det hadde vært kjekt om UIO-senteret kunne være en plass for påfyll også for lokalbefolkningen, sier ekteparet.

For Gro og Øystein har det blitt 20 år som ledere for UIO Nordland. Neste vår overtar Sondre og Annika Neverdal. Ekteparet Rykkelid vet ikke sikkert hva de neste årene vil bringe. Hun ønsker å bruke mer tid på kunsten. Han ser for seg flere UIO-sentre i Nordland. Men begge er enige i en ting.

- Vi har nok et hjerte for de små plassene.