- Vi bør høre mer på Greta enn på politikerne

Greta Thunberg er navnet.
Hun er svensk, 16 år og har Asperger.

Sist sommer satt hun alene utenfor Riksdagen i Stockholm og krevde at politikerne umiddelbart tok grep for å unngå klimakollaps.
Nå streiker ungdom verden rundt ved å forlate skolen for å kreve handling. De vil ikke arve en klode som gjøres til et økologisk konkursbo. De vil ikke høre på politikere med begge beina plantet i fortida.

Skavlan spør Greta: hvilken betydning har Asperger for ditt engasjement for klimaet?
Alt, svarer hun.
ALT. Som om det var umulig uten Asperger!

«Om jag inte hade haft Asberger och varit så konstig, ville jag fastnad i det sociala spelet som alla andra värker vara så förtjusta i. Jag fungerar lite annorlunda, har et annat perspektiv och ser saker ofta som svart - kvitt. Klimatsaker er komplicerade, men lösningarna er så enkla at femåringar förstår det. Vi måsta stoppa klimat - utsläppen. Helt enkelt. Det er svart – kvitt!»

Greta har Asperger.
På hjemmesida til en barnepsykiatrisk institusjon omtales det som «en form for autisme. De som har tilstanden har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere og være fleksibel i tanker og atferd. Vanskene kommer særlig til syne i situasjoner med stress. Flere har spesielle interesseområder der de viser omfattende kunnskap og ferdigheter. Mennesker med Asperger syndrom har normal intelligens».

Javel?
Sier det noe vesentlig om Greta? Kanskje bør ekspertene heller dempe seg en smule og vise mer varsomhet i sine beskrivelser?

Det at jeg er skrudd sammen som jeg er, er en FORDEL, sier Greta. Altfor mye gjøres grått, pyntes på og gjøres diffust.

Krystallklar tale om klimaet er sjelden kost blant politikere og næringslivsfolk. Det er påkrevet å anvende ord som «Bærekraft, Næring og Grønt skifte».
Men med økende bruk blir ordene ofte til tomme besvergelser om å ta klimaet «på alvor» mens en peiser på i motsatt retning.

Noe må vi jo leve av sier næringsministeren. Vi er mye grønnere enn alle andre, sier oljeindustrien.
Vi tenker CO2 hele tiden, sier flybransjen og oppfordrer oss til å fly mer.
Teknologien fikser problemene, sier optimistene.

Prat, sier Greta.
Du og jeg burde vel høre mest på henne?

Er det en god idé å utarbeide klimabudsjett i tillegg til det økonomiske? Hvordan kan det lages og se ut i Saltdal?
Bør kommunestyret invitere ungdom i bygda til å lage et klimapanel og gi dem mandat til å dele ut gule og røde kort når politikere ikke er opptatt av ungdommens og miljøets framtid?

Jeg tror ungdom kan stille de viktigste spørsmålene om å ta vare på natur og bomiljø. De burde gis mulighet til studere og mene noe om å starte steinknusing på Drageid og følge utviklinga i Skjerstadfjorden.
Om dette ga blod på tann kunne de tatt for seg planene om gruvedrift i Nasa og Kvalsund. Er det greit å dumpe enorme masser med kopperinnhold i Repparfjorden? Vil vi virkelig ødelegge reinbeiter, næring, kultur og historie uten å lære noe om samenes forhold til natur?

Urørt natur har en egen verdi. Det er behov for å være der, roe ned, beundre stjernehimmelen og filosofere over store spørsmål.
Hva skjer når vi har brukt opp alt metall i verden? Har kloden en utløpsdato? Hva bør tas vare på, hva bør fornyes? Kan utviklinga styres?

Men det er også greit å se kjapt, svart og hvitt på ting for å avvise noe meningsløst.
Som det å putte Svartisen i pjolterglass.