– Vi blir flinke til å ta i mot kritikk for å bli bedre

– Jeg prøvde meg på blant annet fotball, men eg vil ikke gå i detalj om hvordan det gikk. Jeg fant greia mi i Tøvat, Tøvat er greia mi, sier Kosmo.

Han har vært siden oppstarten for ti år siden, mens Solbakk kom inn for fem år siden.

– Jeg liker veldig godt måten vi kan være kreative på her. Det er veldig artig å kunne bli en annen person, og det er veldig gøy å kle seg ut i kostymer, sier Solbakk.

Skiller lag

De to nærmer seg nå enden på en karriere i barneteater, snart venter videregående skole for de to venene, som også går i samme 10. klasse.

Nå skal de ta et valg for framtiden, og de planlegger å gå i vidt forskjellige retninger.

– Jeg har ikke lyst å gi slipp på Tøvat, og håper jeg kommer inn på elektrolinje ikke for lang unna, for å rekke øvingene, sier Kosmo.

– Det er skummelt å satse på en usikker skuespillerkarriere, men jeg vil fortsette å spille, det er sikkert og visst, legger han til.

Solbakk derimot, ser ut til å kunne gå i retning av en jobb innen teater-sjangeren.

– Jeg kunne godt tenkt meg å jobbe i teater, og ta skole i den retning - fordi jeg syns det er veldig gøy å hold epå med.

Ulike

Når de to går på scenen sammen nå, koser de seg begge to - trygg og scenevant.

Slik var det derimot ikke da de først begynte med teater.

– Ser du for deg en sjenert guttunge, så har du meg. Jeg tror jeg syntes det var koselig, men skummelt. Etter hvert har det bare blitt mer og mer morsomt, sier Kosmo om da han begynte med teater.

– Jeg har aldri noen gang hatt sceneskrekk, sier Solbakk.

– Men jeg hadde litt erfaring fra før. I oppveksten har jeg laget mange teaterforestillinger sammen med søskenbarn, fordi vi måtte ha noe å finne på, legger han til.

Like

En ting de to 15-åringene har til felles, er at de lærer nye ting gjennom å drive med skuespill.

– I rollen som Peter Pan lærte jeg at han er en mye mørkere karakter enn jeg noen gang skulle tro, og jeg lærte om hvordan handlingene hans får effekt på andre folk, sier Solbakk.

I "Luciafeiring"-stykket de er aktuell med nå, har begge lært å skape en karakter på egen hånd. Blant annet gjennom å observere hverandre, og merke seg bevegelsene og trekkene - og gjerne etterligne og overdrive dem.

For Kosmo var det i starten en læreprosess med å bli mer trygg på seg selv, og det han hadde av sceneskrekk har han lagt fra seg for lenge siden.

– Jeg får fortsatt en gira-skjelven-følelse før forestillingene, og er litt redd. For jeg vil at publikum skal få en godt gjennomført forestilling uten feil. Samtidig gleder jeg meg, sier Kosmo.

God følelse

I det kreative arbeidet blir ungdommene stadig vekk utfordret for å komme videre, og det kan være utfordrende i et fag der alle må by på seg selv.

– Vi blir flinke til å ta i mot kritikk for å bli bedre, sier Solbakk.

I Tøvat er det ikke farlig å dumme seg ut eller gjøre feil, til det har forholdet ungdommen i mellom blitt så tett og godt - at det ikke er et tema.

– Vi er jo her for å ha det morsomt, og av og til leder feil til noe morsomt som vi kan ta med i forestillingen, sier Kosmo.

I tillegg til alle de hyggelige folkene, er opplevelsen av å lykkes noe av det som henger høyest for han.

– Det er morsomt å stå på scenen og en god følelse når vi får positive reaksjoner fra publikum. Det er en fantastisk følelse, sier Vetle Kosmo.

For ordens skyld: Vetle Kosmo er sønnen til journalist Tarjei Abelsens søskenbarn Pia Kosmo.