Vendte hjem og skiftet rolle

INDRE SALTEN: Med unntak av et oppdrag i forbindelse med Bodø2024, har Kristian Winther hatt sin siste skuespillerjobb. I fjor vår flyttet han og kona Akmar nordover og bosatte seg på Venset.

- Vi flyttet hit fordi vi hadde lyst på et nytt liv, forklarer Kristian Winther (48).

Ypperlig plass

Han hadde ingen jobb på det tidspunktet, og heller ingen i sikte. Det viktigste var å komme seg hjem.

- Under koronaen oppdaget vi at man blir avstengt fra familien. Vi ville være nærmere Salten og nærmere hytta på Hamarøy.

- Da var Venset et bra sted?

- Ja, vi var i overkant heldige med å få hus på Venset. Det er et fantastisk område, så vi har lyktes bedre der enn vi kunne håpe på. Vi har kort vei til familie og hytta, har fine naboer, og det er rett og slett et veldig harmonisk liv.

En vei å trives i

Paret har dessuten kjøpt seg hund.

- Det er også en utfordring. Den er helt uslitelig, men det gjør at vi kommer oss ut uansett vær. Vi har ei fast rute vi går, og det har både vi og hunden enorm glede av.

- Det er vel en grunn til at det heter Trivselsveien?

- Ja, det tror jeg. Hver gang noen ringer og skal ha adressen min, og jeg svarer Trivselsveien, så sier de «ååå», så det er et spesielt navn. For oss er det det – en vei å trives i.

Ubrukelig

- Du reiste nordover uten jobb. Hva skjedde så?

- Det første som skjedde var at jeg skjønte hvor ubrukelig jeg er som nyttig samfunnsborger. Jeg er så spesialisert i min utdannelse og arbeidserfaring, at det var jo ingenting på Finn.no som passet, sier Kristian Winther.

Etter hvert fikk han jobb ved Røvika ungdomssenter, og det ble med tiden full stilling.

- Det var en fin jobb, veldig gode kolleger, og noe utfordrende og nytt. Man føler at man er nyttig.

Måtte prøve

En dag fikk han telefon om at det var et vikariat ledig som scenekunstinstruktør i Ytre Salten.

- Da sa jeg til sjefen min på Røvika at jeg ikke kunne la være å prøve det. Jeg hadde søkt på den tilsvarende stillingen i Indre Salten da den var ledig, men fikk den ikke. Å få sjansen til å prøve en stilling jeg tror jeg kan gjøre godt, var så viktig for meg at jeg måtte prøve.

Sjefen hadde forståelse for det, og i november startet han i vikariatet.

Endelig i gang

En stund var han nervøs fordi det var lite aktivitet grunnet korona.

- Jeg lurte på om jeg kom til å gå dette vikariatet uten å få testet ut hvordan dette yrket er, men så har det tatt seg opp igjen. Nå får jeg reise rundt og være med i forskjellige produksjoner, hjelpe til med sparring og til og med bidra til at det starter opp et ungdomsteater.

Nå når han jobber uten ambisjoner på egne vegne, men for andre, føler han at han gjør noe viktig.

- Det jo hende at mange syntes det jeg gjorde som skuespiller også var viktig, bare at jeg gjorde det på en annen måte enn nå, legger han til.

Må være fleksibel

Kristian Winther håper at han får forlenget vikariatet, for han trives godt i jobben.

- Det er litt beslektet med det jeg holdt på med før. Det er nytt og variert, og selv om man har en plan til høsten, vet man ikke helt om det blir slik. Nå møter jeg forskjellige institusjoner som har lyst å sette opp ting på sin måte, men de trenger et lite dytt. Man må være ganske fleksibel, og det liker jeg.

Underholder fortsatt

Selv om han sier han har gitt seg som skuespiller, betyr det ikke at han slutter å underholde.

- Jeg er keyboardist i et bluesband på Fauske nå, og det synes jeg er veldig artig. Ellers holder jeg og broder'n på med ting. Vi har et konsept som heter «Slem nisse», der vi har julekonserter. Et annet konsept, som ikke er julerelatert, heter «Mekonium aka first shit». Vi har stor glede av å covre låter, som egentlig ikke passer til å bli covret med et spinkelt ensemble.