– Ungene blir veldig tilfreds og glad av å få holde på med planter

To dager med sol og varme, og en lang vinter og treg vår er glemt på et blunk. Det begynner plutselig å se realistisk ut å få noe til å spire og gro der ute.

Skuddene på trærne har begynt å vokse til og har transformert landskapet nok en gang, endelig erdet igjen fullt av farger der ute. Først og fremst grønt så langt, men det skal man ikke kimse av. Det er mye godt i det grønne, og noe av det vokser i vinduskarmene rundt i huset vårt.

Tomat, agurk, sukkererter, paprika, chili og diverse urter og andre grønnsaker er sådd i små potter noen uker tilbake, og allerede har agurken avslørt at den også lager gule blomster. Noe har sannsynligvis kommet for sent i jorda til at det blir noe særlig resultat, mens andre igjen allerede tyder suksess. Vi lærer av å prøve og feile.

Ungene har deltatt nysgjerrig og ivrig med å grave i jorda, legge frøene i potta og ikke minst, sprayet dem med vann med spruteflaske. Mye vann har naturligvis også havnet mange andre steder i huset, til minst like stor glede.

Ikke har de vært tunge å be heller, en god del såing har blitt gjennomført på egen hånd. Det merket vi da det plutselig begynte å dukke opp urtespirer også i grønn- og blomsterpottene i huset.

Men hei, det er jo bare morsomt, vi tar det som et godt tegn at plantevekst også er blitt en egeninteresse. Vanning er også populært, så det gjelder å passe på at det ikke blir for mye av det gode.

Så langt har vi ikke høstet noe av årets prosjekter, selv om agurken er på god vei. Andre igjen har vært driftigere, og vi har allerede fått kjenne bevis for påstander om at maten man dyrker fram selv smaker bedre og mer enn mye av det man får i butikken.

Det er heller ikke å forakte å slippe unna noen av de meterne med plast man kjøper med grønnssakene hvert år. Her er det etter hvert bare å plukke rett fra planten, og noen gledelige erfaringer har vi fra fjorårets forsøk.

Det er også lov å håpe at ungene blir enda mer glad i grønnsaker, mange andre familier har gjort seg akkurat den erfaringen. Kanskje ikke så rart, hvor kult er det ikke at maten vokser på ”trær”. Selv kjente jeg defintivt på gleden over hjemmelaga agurk i salaten her om dagen.

Kanskje enda viktigere for meg og min baby mama, er at ungene blir veldig tilfreds og glad av å få holde på med planter og jord. Jeg tror vi alle fire får roligere puls og kjenner glede av å holde på med det yrende livet.

På plantasjen leser jeg også at det hevdes at det er mange fordeler for små som får hjelpe fram levekraftige planter. De skriver at ungene får bedre konsentrasjonsevne, redusert stress, mindre risiko for psykisk sykdom i voksen alder, forbedret motorikk og selvfølgelig økt forståelse for planter og hvordan de trives.

Jeg vet ikke hvor de har det fra, men jeg har ingen problemer med å tro det. Ikke når man merker på hele familien at det gir gode timer sammen, samt at baby mama allerede har lært meg dette.

I en tid der planeten står under et vanvittig ressurspress fra oss mennesker er det desto viktigere at vi får et forhold og nærhet til naturen. Hage- og matavfall kan bli en nyttig ressurs i hagen gjennom kompost, og ungene lærer å sette pris på det naturen har å by på.

Kombinert med utflukter i skog og mark der man kan spise syregress og plukke med seg brennesle til en deilig suppe, så blir naturen et ganske utrolig sted å utforske.

Den norske staten bruker forsvinnende lite penger på å kartlegge naturressursene og økosystemene vi har, om det ikke er en umiddelbar link til å utvinne og tjene penger. Jeg tror vi er nødt til å endre fokuset, tenk på alle verdiene vi ikke ser og forstår, men bare ødelegger uten de store motforestillingene.

Kanskje er barna som vokser opp med en urte- og grønnsakshage blant dem som vil ha en interesse av å finne ut mer om dette. Kanskje vil den nye generasjonen se verdi i å systematisere informasjonen om alle våre naturinngrep og ødeleggelser, og se annerledes på verdiene som ødelegges.