- Uakseptable symptomer

Den siste uka har det vært mye oppmerksomhet rundt hvordan vindkraftmostandere møtte olje- og energiminister Tina Bru i Haugesund forrige helg.

"Når selv erfarne heltidspolitikere føler seg utrygge på jobb, er det faretruende og alarmerende", skrev NRK-kommentator Lars Nehur Sand tidligere i uka. Det er en oppfatning jeg deler fullt ut. Det er direkte ødeleggende for demokratiet, om meningsbryting ikke kan skje innenfor anstendige rammer.

Å ha et levende offentlig ordskifte og et politisk klima hvor de fleste føler de kan involvere seg uten risiko for trusler og hets, er en bærebjelke i samfunnet.

Som Nehru Sand også sier "Det finnes helt legitime måter å bruke demokratiets muligheter, rettigheter og plikter om man er sterkt uenig i hennes politikk."

Det opplever jeg dessverre som en sannhet med modifikasjoner. I teorien er det i Norge lagt opp til grundige prosesser fram til avgjørelser i alle viktige saker. Dessverre tror jeg likevel veldig mange sitter med en følelse av at det så godt som alltid er pengeinteressene som vinner fram.

Hensynet til folks bruk av naturområder, mangfoldet til allerede tilstedeværende næringer som er mindre lønnsom, må i en påfallende stor grad leve med at deres argumenter ikke veies tunge nok.

Istedenfor er det ofte selskaper med internasjonal finanskapital i ryggen som vinner fram. Det være seg i gruvesaker med utslipp rett i havet som i Kvalsund og Førdefjorden, vindkraftutbygginger eller arealkonflikter på hav og på land..

Føre-var-prinsippet er noe jeg opplever et flertall av befolkningen har i ryggmargen og tenker er en fornuftig måte å forvalte våre naturressurser.

Denne ryggmarksrefleksen er også grunnlovsfestet i §112 der det heter: Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten òg for kommande slekter.

Det er ingen tvil om at det er mange brudd på denne framsynte paragrafen i grunnloven, men det får likevel så godt som aldri noen konsekvenser. Det prøves sjeldent i rettssystemet, et sjeldent unntak er da Natur og ungdom og Bellona saksøkte staten for brudd på grunnloven da de utlyste letekonsesjoner lengre nord og øst i Barentshavet enn noen gang tidligere. I 2019 vant de delvis fram i Borgarting lagmannsrett, som fastslo at det var et brudd på §112. Saken er anket til Høyesterett.

Videre i §112 heter det at "Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av planlagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan tryggje den retten dei har etter førre leddet."

I mai hadde NRK en sak der det kom fram at ingen har en totaloversikt over alle bitene av norsk natur som forsvinner år for år. Dermed er det etter min mening kun en teoretisk mulighet for oss å faktisk vite hvordan vi forvalter naturen vi lever i.

Jeg forstår den uakseptable oppførselen til vindkraftmostanderne i Haugesund som et symptom på en systematisk overkjøring av framtige generasjoner grunnlovsfestede rett til å overta en natur hvor produksjonsevne og mangfold opprettholdes.

De som har penger har ingen problemer med å bestillte såkalt nøytrale konsulentrapporter som kan støtte opp om deres mål og ønsker. Som oppdragsgiver utformer de selv bestillingen og man skal ikke kimse av konsulentselskapenes avhengighet til de store aktørene som kjøper inn slike rapporter. Kommer de med ufordelaktige rapporter risikerer de å ikke bli brukt igjen.

Derfor mener jeg det er på høy tid at landets politikere tar innover seg de uheldige effektene av systemet det er lagt opp til. Alt for ofte kan det stilles spørsmål med hvordan kapitalinteressene har fått viljen sin. I mange tilfeller er det til slutt en beslutning på høyeste politiske nivå. Et nivå der et skremmende høyt antall politikere hopper inn og ut av PR-selskapene og politikken. Der jobber de med kunder som i mange tilfeller er de samme som vinner fram i saker på bekostning av naturen og lokalbefolkningen.

Vi har hatt en rekke fiskeriministre med eierskap i oppdrettsbransjen, og det har vært en rekke saker der de har vært mistenkt for å kjempe for sine egne interesser. En nylig dom opphevet eksempelvis tidligere minster Nesviks snuoperasjon, som gjorde at en ny type slaktebåt for laks ikke fikk komme i drift. Slaktebåten innebærer en trussel mot brønnbåtselskapet Sølvtrans som Nesvik jobbet for, og nå er tilbake i jobb for.

Skal vi fortsatt ha et levedyktig demokrati må vi sikre at befolkningen har tillit til at grunnloven følges og at det ikke er pengesekken, men argumentene og fellesskapets interesser som bestemmer hvordan vi forvalter vårt felles eie.