Tvile og tolke

20. juni i år sa Saltdal kommunestyre nei til rådmannens forslag til vedtak i sluttbehandlingen av «kommunedelplan for Skjerstadfjorden». Da hadde folkevalgte både i Bodø og Fauske allerede sagt ja til planene.

Det var mange som roste kommunestyret for vedtaket. Flott, ble det sagt, at de vil ha mer kunnskap før de bestemmer seg. Ved-
taket er på 145 ord og kan leses på kommunens hjemmeside som sak 24/19. Der står det blant annet:

«Kommunestyret ønsker en bære-
kraftig bruk og forvaltning av alle ressurser i fjorden. Kommunestyret ber derfor om at det fremskaffes mer kunnskap om dagens situasjon og eventuelle konsekvenser ved en produksjonsøkning opp mot anadromt lakse-
fiske».

Så kommer og går sommeren. Det gamle kommunestyret takker for seg. Plutselig dukker saken uventet fort opp igjen. Hvorfor?

De ønsket også «utredning av hvordan fremtidig teknologi med lukkede anlegg eller annen type økologisk balansert drift vil
kunne påvirke næringa ....»

Fordi administrasjonen i kommunen ber om en tolkning av kommunestyrets vedtak. Og det er vel greit? Ord er som kjent ikke alltid så lett å forholde seg til. Ord kan ha mange betydninger og like gjerne rote det til som å oppklare. Politikere har vel ikke alltid lett for å formulere seg krystallklart heller.

Anadrom et vrient ord. Store norske leksikon sier det slik: «Anadrom, om ferskvannsfisk som regelmessig vandrer til havet på næringssøk, og tilbake til ferskvann for gyting. I Norge har vi en rekke anadrome fiskearter, som for eksempel laks, ørret, røye, stingsild og havnøye».

Det er fornuftig ut å gå en ekstrarunde for å avklare tvil og tolke meningen bak kommunestyrets vedtak. Da unngår en å komme skeivt ut i oppfølgingen av vedtaket. Det er ingen tjent med.Fornuftig og forebyggende virksomhet, med andre ord.

Resultatet omtales på kommunens hjemmeside som PS 116/19 Orientering formannskap første oktober 2019. Det hele og fulle referatet er slik:

Det var bare et problem. Det var på slutten av kommunestyreperioden. De som gjorde vedtaket hadde takket for seg og kunne ikke ta en ekstrarunde for å klargjøre mål og mening. Hva skulle en da gjøre?

Skulle administrasjonen tolke
vedtaket på sitt vis, toe sine hender og satse på tilgivelse om det ble galt?Burde de vente og be det nye kommunestyremøte klargjøre? Det endte med at det sittende formannskapet påtok seg tolkningsarbeidet i sitt aller siste møte.

«Saksbehandler innledet om bakgrunnen for at vedtaket i sak 24/19 "Sluttbehandling. Kommunedelplan For Skjerstadfjorden" tas opp til tolking i formannskapet. Etter diskusjon konkluderte administrasjonen med at de har fått svar på sine spørsmål».

Det er det hele. Hvordan skal en nysgjerrig utenforstående tolke tolkningen? Hva var det administrasjonen lurte på? Hva slags svar fikk de? Hvordan ser den fortolkede versjonen av kommunestyrets vedtak ut?

Det er kanskje rimelig å tro at det kan dreie seg om spørsmål om hva som skal ut-
redes, hvor grundig det skal gjøres, penge-
bruken og varigheten.

Er det for eksempel meningen å gå på
dypet, undersøke fjordbotnen, se etter forurensing og kartlegge alt liv og livsbetingelser? Eller tenker en å holde seg i overflaten og studere forholdet mellom oppdrettslaks, vill-laks og andre fiskearter og kanskje betydningen av lus, alger og temperaturøkning? Eller noe helt annet?

Noen ble i alle fall fornøyd. Det står svart på hvitt. Hva som gjorde dem fornøyd er der-

Si det, sier vi. Vær så snill si det! Vi vil ikke dø av spenning! Eller gjøre noen urett ved å tolke på eget vis.

imot en hemmelighet. Det er det som gjør noen av oss veldig nysgjerrige. Hemmelighetskremmeri trigger fantasier og gir næring til spekulasjoner.

Eller kanskje: De nye kostene i formannskap og kommunestyre?

Nysgjerrigheten fikk fram en
følelse fra barndommen i leken med den enkle sangen om den hemmelige ringen. Den poppet opp med en liten justering og et lite smil: Ta en sak og la den vandre. Fra den ene til den andre. Saken er skjult - den vises ei. Hvem har saken, du eller jeg?