Tunnelnavnesaken atter en gang

Det skal ikke by på noen problem å skrive side opp og side ned med referater fra forstmenn, botanikere, historikere, tilreisende etc. som har kommet til Saltdal og skrevet om Kjernfjellet el. Tjørnfjellet. I gjengivelsen av slike kilder vil en også i framtida så klart benytte skrivemåten til forfatterne.

Hans Edvardsen, forfatter av "Saltdals historie" utgitt 1951 av U.L Heimsyn, skriver: «Til høyre har man da Kjernfjell, til venstre Solvågfjell, begge bratt oppstigende, det sistnevnte på flere steder nesten loddrett. Make til vill fjellnatur vil man forgjeves lete etter i Nordlands indre."

Det er selvsagt hans rett til i sine skildringer å skulle kunne bruke denne betegnelsen.

Leter man videre i historiske dokumenter kan en også finne at Amund Helland (1908) i «Norges land og folk, Topografisk-statistisk beskrevet, Nordlands amt», skrev: "Viskisvatn, og fjellstrekningen mellom dette og Junkerdalen kaldes Tjernfjeld. Tjernfjeldet som består av granit, ligesom fjeldene

omkring Graddis og omkring Lønsdalen er til dels lavere end skiferfjeldene paa nordsiden av Junkerdalen".

Kjernen (må i denne betydningen ikke tolkes til å kjerne smør el. smørkjerne) i denne spesielle saken, er at det blant bygdefolket i flere generasjoner tilbake i tid, alltid har vært benyttet det muntlige ordet/begrepet Tjernfjellet på dette sagn-

omsuste fjellet. Også på svensk side. I skriftlige kilder kan en også finne dette omtalt i skolestiler, avisartikler og veimerking (Tjernfjelltjønna).

Stedsnavnloven ble sist revidert 1 juli 2019. I paragraf 4 står det at: "Dersom ikke anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av stadnamn takast utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk, samisk og kvensk. Skogfinske stadnavn på Austlandet følgjer norske rettskrivningsprinsipp. Har skrivemåten vore lenge i bruk, og er vel kjent og innarbeidd, kan ein fråvike gjeldande rettskriving og rettskrivningsprinsipp."

Den siste setningen skal legge grunnlaget for at kommunene i større grad skal kunne få bestemme stednavn i sin kommune når uttalen og skrivemåten har vært lenge i bruk og er vel kjent og innarbeidet. Dette er også ut fra intensjonen fra Kulturdepartementet.

Til eksempel kan det nevnes at i Svolvær ligger fjelltoppen «Tjeldbergtinden». I Kartverkets beskrivelse fra gamle dager ble navnet på dette fjellet skrevet «Kjeldbergtind». Her trumpet den lokale uttalelsen Kartverket i lokaldemokratiets navn.

I Saltdal historielag sitt høringsutkast til Kartverket poengterte en også viktigheten av at dette var et pitesamisk område og at FN hadde erklært at 2019 skal være det internasjonale urbefolkningens år. Det ville være svært viktig at det samiske navnet på tunellen kunne bli hedret i Saltdal.

Nasjonalparksenteret, vil også befeste seg enda mer opp mot det samiske og viktigheten av bevaringen av dens kultur for framtiden.

Så derfor gleder vi oss i styret av Saltdal Historielag til det nye skiltet kommer opp, der både hensyntaken til bygdefolkets ønsker og det samiske blir godt ivaretatt for framtidige generasjoner.

For Saltdal Historielag Ulf Bakke