– Tror ikke jeg ville klart meg uten teater

– Tøvat har vært veldig, veldig viktig for meg. Jeg er veldig glad i teater og tror ikke jeg hadde klart meg uten, sier Aslak Furuli.

– Men det var ikke min idé å begynne.

På Kulturhuset Utsikten har han fått tett og god oppfølging av teatersjef Kjersti Falck og sceneinstruktør Maja Zakariassen gjennom de fem-seks årene han har vært med.

– De er veldig omtenksomme og omsorgsfulle personer som tar godt vare på oss. De kan teater og det er gøy å jobbe med dem. Det er trygt å prøve og feile, sier Furuli.

Laget alt selv

Vanligvis har Ganske Tøvat-gjengen, altså den eldste gruppa i teaterlaget, pleid å få tildelt roller. Men i årets oppsetning av "Luciafeiring" har ungdommene laget alt selv, historien og karakterene.

– Vi startet med å lage hver vår karakter ut av oss selv. Vi fikk hjelp til å gå inn i oss selv og finne elementer i personligheten som vi bygger videre på, sier Furuli.

De har også observert bevegelsene og personlighetstrekkene til de andre, og prøvd å karikere dem.

Deretter satt de seg ned og fant ut hva som må være med i en hver Luciafeiring.

– Deretter begynte vi å spekulere ut hvordan vi kunne ødelegge feiringen, sier Furuli.

Vanskelig

For i år skulle forestillingen være komikk, i motsetning til fjorårets forestilling Jegertimen - der selvmord og andre dystre temaer ble behandlet.

Å skape humor og morsomme karakterer er det vanskeligste en skuespiller kan gjøre, ifølge sceneinstruktør Maja Zakariassen. Med andre ord, ikke en enkel oppgave.

– Det er krevende og noe helt annet enn å få en rolle, tolke den og vite både hva du skal si og gjøre. Her startet vi helt på "scratch", sier Furuli.

Det er også et stort og vanskelig pardoks med humor på scenen:

– Med en gang man prøver å gjøre det morsomt blir det fort etterstrebende, og dablir det ikke gøy.

La det skje

Instruktør Zakariassen har i oppkjøringen hatt et stort fokus på at skuespillerne skulle stå i situasjonene på scena, og la ting skje av seg selv - ikke prøve å skape noe bevisst.

– Det spesielle med denne type teater at man ikke skal skape, men bare la det skje, sier Furuli.

– Men det er lov å endre ting underveis, og det har vi gjort.

Et annet viktig moment i situasjonskomikk er kontakten med publikum; se dem og eventuelt spille på reaksjonene.

– Før vi gikk på scenen fikk vi ansvar for hver vår del av publikum, og jeg hadde for eksempel ansvar for dem som satt bakerst, sier Furuli.

– Nydelig å se

Etter fredagens premiereshow var lærermester Maja Zakariassen veldig fornøyd:

– For en jobb dere har gjort, dere er så tøffe.

Hun er imponert over at de klarte oppgaven med å finne en ny personlighet i sitt indre, og få det ut i handling.

– Det var fint å se at karakterene kom til liv i møte med publikum, og dere var veldig gode på timing og lytting, fortsatte Zakariassen.

Selv da ting ikke gikk helt etter planen, mener hun ungdommene greide å holde oppe konsentrasjonen.

– Ingen gikk ut av rolle og det var nydelig å se.