Det er ikke lett å henge med på teknologiens utvikling.
Det er ikke lett å henge med på teknologiens utvikling.

Petit:

Trøblete teknologi

Det er litt irriterende å skulle innrømme det.

Publisert Sist oppdatert

Men jeg er ikke så moderne og mottakelig for ny teknologi som jeg gir uttrykk for.

Det er akkurat som det skjer noe når man passerer en gitt alder i tjueårene. Det er blitt veldig mye arbeid å skulle følge med på lasset når det kommer nye løsninger og ny mirakuløs datateknologi på markedet.

Jeg glemmer ikke en julaften på 80-tallet hvor mine storebrødre på et eller annet mirakuløst vis hadde klart å overtale mine foreldre til å gå til innkjøp av en svær boks av en Commodore 128.

Et mildt sagt magisk maskineri for oss teknologihungrige i barn- og ungdomstida.

Selv om det var vanskelig, tok det ikke lang tid før alle under 30 i nabolaget hadde lært seg de magiske kodene som måtte til for å lokke fram en spillverden som kunne gått hvilken som helst Minecraft-entusiast i næringa.

,8,1 eller ,8,8 var de magiske tallene, etter at man først hadde skrevet L-shift-O.

Hvis du er ung i dag så kan du sikkert kode mer enn dette, men dette var altså det som møtte alle som ville spille dataspill før i tida. Og vårt hus var av det heldige slaget, vi hadde tross alt en diskettstasjon. Andre måtte sitte der med kassettspiller for å laste inn spill i evighet.

Men det blir jo egentlig bare verre og verre. Det finnes knapt en eneste ting i dag som ikke krever en eller annen ekspertuttalelse innenfor den gitte teknologiske løsningen.

En mobiltelefon er ikke det den engang var. Jeg klarer så vidt å vrenge hjernen rundt "sky"-begrepet, men det kommer seg ikke så mye lengre enn det. Til gjengjeld sitter det artister rundt om i Norges lagd og lager den neste listetoppen på telefonen mens de venter på bussen.

Jeg har gjennom mange år i Saltenposten hatt som ansvar å teste mange nye biler til de mange temautgavene vi har hatt til bil og motor. Jeg kan melde om at det har vært en viss utvikling innenfor dette feltet også.

Der man før kunne gjøre seg kjent med en bils elektroniske systemer i løpet av noen timer, må de nesten sette av en drøy uke nå. Og det er bare for å skrape litt i overflata. Det finnes så mange valg og muligheter at det nesten ikke er til å tro.

Men man må jo nesten prøve. Det nytter ikke å si at en testbil hadde en helt forferdelig fjæringskomfort, om man har satt den i den hardteste banemodusen man kan oppdrive.

Det er ikke bare lett å henge med når internminnet fra november 1979 får kjørt seg maksimalt.

Bakgrunnen for denne raljeringen på en lørdag, er at nevnte raljering er skrevet i et nytt redaksjonelt system på jobben.

Jeg skal nok lære meg å elske det etter hvert, men himmel og hav som jeg skulle ønske jeg hadde det samme teknohodet som for 20 år siden.

Powered by Labrador CMS