Trenger åtti millioner kroner

Det var etter at det Meløy-baserte selskapet Norwegian Crystals holdt en presentasjon om sin bærekraftige drift at fabrikksjef Cato Lund ble kontaktet av en representant for Hansol.

- Hansol holder på med mange ting, men akkurat dette prosjektet gjelder produksjon av safirglass til bruk i led-belysning, sier Lund som nå jobber med å få investorer til prosjektet i Sulitjelma.

Utvinnes fra

aluminiumoksyd

-Safir skal utvinnes på samme måte som i naturen, bare kunstig, forteller Lund.

To hundre og ni timer tar det å utvinne safir fra Aluminiumoksyd, også kjent som Alumina.

- Alumina smeltes over lang tid på høy temperatur, og resultatet blir da safir. Ulike farger kan tilsettes og produktet blir fargebestandig. Produktet skal kjernebores og inn-
holdet skal sendes til Sør-Korea for å deles opp til sluttproduktet, nemlig små linser til bruk i led-lys, forklarer Lund.

Norge som godt

eksempel

Det Sør-Koreanske milliardselskapet ser ifølge Lund mot Norge fordi de ønsker å minske sitt karbon-fotavtrykk.

- I den norske kraftproduksjonen kommer hele 99% fra vannkraft, sier Lund.

- Dette gjør at karbonfotavtrykket i Norge er veldig lavt. I Korea må fabrikken bruke strøm for å kjøle ned vannet som skal kjøle ned ovnene som brukes i produksjonen. Her i Sulis kan vi hente vann fra Langvannet og kjøle det ned naturlig.

Vil vannuttaket påvirke vannstand eller temperatur i Langvannet?

- Vannstanden vil ikke endres for vannet går rett tilbake i vannet igjen etterpå etter å ha gått gjennom en veksler, det er like rent som da det gikk inn. Vanntemperaturen har vi anslått vil øke i underkant av en grad alt avhengig av vannsirkulasjon, sier Lund. Han mener det ikke vil påvirke hverken plante- eller dyreliv i vannet.

Prosjektleder

og investorer

- Vi er nå i gang med å se etter prosjektledere for dette, sier Lund og understreker at de også er ute etter investorer.

- Vi trenger mellom åtti og hundre millioner til prosjektet. For åtti millioner skal vi klare å starte opp drift sensommeren 2020.

Det er en stor sum, men Lund mener at de nå skal klare å få på plass det økonomiske slik at de første ovnene kan være klare i løpet av januar neste år. Til oppstarten skal åtti ovner inn i det tomme lokalet på Sandnes.

Bygget er opprinnelig fra 1972 og ble i sin tid satt opp for bergverksdrift, men senest på 2000-tallet ble deler av bygget modernisert for å kunne brukes til vindusglassproduksjon. Dersom Lund og Arctic Sapphire får det som de vil skal bygget gradvis moderniseres, men ifølge Lund er det ikke den store jobben å få første etasje klar til drift.

Bærekraftig produksjon

- Safirproduksjonen blir en del av det grønne skiftet. Den nye typen led-typen for skjermer og display, som heter microled, avhenger av safir. Konkurrenten er oled, men oled er ikke fargebestandig over tid sier han og forklarer at for eksempel tv-skjermer som bruker oled vil miste fargene, spesielt blå, mens microled er fargebestandig.

- Det blir såkalt grønn produksjon, med grønt produkt. Safir er resirkulerbart og kan enkelt skilles fra hva det enn settes sammen med fordi det tåler så høy temperatur. Rester av safir smelter vi bare og lager på nytt, sier han. Lund mener prosjektet er spennende.

- Det er ingen andre i Norge som holder på med noe slikt nå, så dette blir unikt.

Eksisterende bygg

Åtti ovner skal inn i det nå tomme lokalet på Sandnes. Bygget er opprinnelig fra 1972 og ble i sin tid satt opp for bergverksdrift, men senest på 2000-tallet ble deler av bygget modernisert for å kunne brukes til vindusglassproduksjon. Dersom Arctic Sapphire får det som de vil skal bygget gradvis moderniseres, men ifølge Lund er det ikke den store jobben å få første etasje klar til drift.

Fikk en halv million

Forprosjektet fikk i mars tildelt en halv million fra Fauske kommune, de har også fått hjelp fra Fauna på Fauske.

- Vi har veldig tro på prosjektet og har hjulpet Lund i gang med dette, sier Kristian Amundsen i Fauna.

- Det er mye som må kartlegges i forkant av et slikt prosjekt, sier Lund. Han forteller videre at prosjektet i fjor høst stoppet opp da det ble klart at den eksisterende trafostasjonen ikke kunne benyttes for å få kraft til å drifte ovnene.

- Trafoen er for gammel, den har en spenning på avgangen på bare fem kilovolt.

Videre undersøkelser viste at det ville være mulig å få ut syv megawatt fra en annen koblingsstasjon og at dette kunne brukes på fabrikken på Sandnes.

- Prosjektet stoppet opp i rundt syv til åtte måneder, da utredningen om tilgjengelig kapasitet tok tid, sier Lund.

- Etter drahjelp fra politikere ble
det imidlertid klart at vi kunne få tilgjengelig nok kapasitet for åttito ovner.