Trafikkdøden venter ikke

Det må være en ubehagelig følelse for enhver beslutningstakende politiker å skulle
prioritere hvor Norges trafikkmilliarder skal brukes.

For selv om vi er et rikt land, i tillegg til endeløse muligheter til innkreving av bilistenes penger utenom det vanlige avgiftsrytteriet, må det prioriteres når det skal bygges vei i Norge.

Noe må velges bort for at andre ting skal gjennomføres.

Det er vel heller ingen hemmelighet at når det kommer til veiprosjekter, er alle sitt eget nabolag nærmest. Vi bryr oss mest om det som kan påvirke vår egen hverdag.

At bilistene i Drammen, Stavanger eller Bergen er så forbanna at de er villige til å velge inn protestlister i kommunens styre og stell, bryr vi oss rett og slett ikke så mye om.

At det bygges ny vei inn til Bodø, eller at det nå endelig kommer en tunnel gjennom Tjernfjellet, det er prosjekter som folk virkelig engasjerer seg for i Salten.

Men så var det dette med prioriteringene da. For det er ingen tvil om at det viktigste og overlegenst største veiproblemet i hele Salten, ja kanskje i Nordland, er det som per nå står nederst på lista over prioriterte saker.

Man kan i verste fall måtte vente til 2025 før maskinene starter opp. Etter det skal de jobbe i fire år til før det hele er i mål.

Det er kanskje ikke alle som har et forhold til det å skulle kjøre langs E6 gjennom Sørfold. Men tross at veien bare så vidt har passert 30 år gammel, er den dessverre på overtid og vel så det.

Trafikkmengden er sterkt økende, og det kommer ikke til å endre seg med det første. Når den nye tunnelen sørger for en langt mer stabil trafikkløsning gjennom Tjernfjellet og over Graddis, kommer det mest sannsynlig til å bli hovedferdeselsåren til fiskeeksport langs vei fra de to nordligste fylkene.

Da nytter det ikke å late som ingenting. Det vil bli en merkbar økning av tungtransport langs en vei som allerede har det trangt.

Veien i seg selv er kanskje ikke det største problemet, men ingen av de 16 tunnelene på strekningen fyller de nye kravene til sikkerhet som tunneler i Europa må møte. De er allerede på dispensasjon, og det er med god grunn.

Det er sikkert et av de mest brukte argumentene innenfor samferdsel, men at det ikke skjer flere ulykker med et dødelig utfall langs denne strekningen, er nærmest mirakuløst.

Å kjøre denne veien, tross at jeg regner meg som ganske lommekjent, er ikke en avslappende opplevelse. Ironisk nok er det ikke vinteren som er verst på E6 gjennom Sørfold, det er sommeren som gir oss hjertet i halsen

Å ligge bak livredde bobiltyskere som møter en entusiastisk trailer fra Latvia i en tunnel de aldri har sett før, kan føre til ulykker i seg selv. Det bremses, vingles og med jevne mellomrom er det kontakt mellom speil og mer til.

Uansett, spørsmålet om liv må gå oftere tapt før det skal skjer noe, er en billig retorikk man egentlig skal holde seg unna. Men i Sørfold langs E6 er det dessverre et poeng som overskygger det meste.

Det vil koste over åtte milliarder kroner å bygge den nye E6 gjennom Sørfold. Det er ikke til å komme unna at det er en enorm sum. Men når veien lever på lånt tid uansett, er det ikke noe alternativ. Det er ikke tillatt å ha veien som den er i dag.

Alle vedtak er gjort lokalt. Hvor veien skal gå er bestemt. Hvor bruene, tunnelene og traseen skal ligge er klart. Reguleringsplanene er vedtatt.

Det handler bare om å prioritere bygge-
starten, og å komme i gang. For trafikkdøden venter ikke. Det ville være en enorm tragedie om det ender opp med at folk blir skadd på grunn av at et arbeid som er på overtid allerede ikke kommr i gang.

Sørfold har ikke 10 år å legge på vent, enkelt og greit.