Toril har øye for detaljer: Sydde ekte kofte til dukka

Snart midtvinters, men lite snø er det, selv her inne i en av dalene i Salten. Veien er på det nærmeste bar, bare et tynt nullførelag etter snøbygen som for over dalen i morgentimene. Elven er delvis åpen mellom stille og stryk, og det klukker muntert rundt islagte stener. I øst tårner Tellingen seg over dalen og i vest stenger Stolpen for utsynet.

Men oppover dalen mot syd er det som et panorama langs elven. Litt dunkelt formiddagslys kommer oss i møte i det vi krysser brua. Vi er i Øvre Tollådal på tur til Toril og Knut Sivertsen. Vel etablert på kjøkkenet med hjemmebakst og nytrukket kaffe går snart praten. Knut og en nabo stikker ut for å gjøre ferdig et arbeidsstykke mens det ennå er lyst. Det er greit, for det er egentlig Toril vi skal treffe ved denne anledningen.

Toril Sivertsen er en dyktig syerske på hjemmehusflid både i stoff og reinskinn, faktisk en kunstner i sitt slag. To små stativer med dukkeklær kommer frem på bordet. Her er det små klær for enhver anledning, like til en dåpskjole, alt utført nitidig og nøye. Det er utrolig fine små plagg. Også undertøy, luer og skjerf i dukkestørrelse lager hun.

Min ledsager på turen utbryter at slike fine klær skulle vi hatt til våre dukker da vi var barn. Toril forteller at hun synes det er artig å sitte og ha litt håndarbeid.
- Jeg syr det meste av stoffrester, avlagte klær og kanskje en og annen gardin. Noen plagg blir også strikket.

Så kommer hun frem med det vi egentlig er kommet for å ta i øyesyn, en ekte dukkekofte. Kofta er laget etter pitesamisk mønster der alt er korrekt ned til den minste detalj. Og størrelsen er bare ca 40 cm!
- Du verden, den var vakker. Hvordan har du fått til alle de smådetaljene, utbryter vi.

Vi forstår at det ligger mye arbeid og ikke minst tålmodighet bak mesterverket.
- Jeg brukte nok rundt ti timer på kofta, sier Toril beskjedent.

Ja, heldig er den småpiken som får denne til sine dukker, tenker vi da. Og det stopper ikke der. Toril lager også små nisser i fine drakter. Hår og skjegg er av ull fra egne sauer:

- Jeg har gjemt litt ull fra den gang vi hadde dyr på gården, forklarer Toril.

Kaffeposer av mykt reinskinn syr hun også. Tidligere laget hun kniver, men etter hvert er dette blitt for strevsomt for hender og skuldre.

Dagen heller og vi takker for oss for å begynne hjemturen mens det er litt dagslys. Dukkekofta tar adjø med sitt fødehjem. Spent er den vel på sin nye tilværelse hos en like spent liten jente.

Det er ikke så få små plagg fra ytterst til innerst, passende for dukker Toril Sivertsen har laget i sin tid. En del av dette leverer hun til Laftehytta på Storjord mens annet omsettes lokalt.