Tid for vettet på nettet

Så enkelt. Så klart. Et budskap klart som krystall i den dessverre fortsatt nødvendige kampen for å stoppe nett-hets.

Eksemplene på individer blant oss som strengt tatt ikke burde hatt tilgang til internett og et tastatur er beklageligvis mange. Kommentarfeltene til nettavisene, som i utgangspunktet var tiltenkt å være en arena for nyanser i debatten og flere stemmer, fylles daglig opp av syrligheter fra nett-troll, som ikke synes å ha noen annen agenda enn å bedrive kvalm.

Det er rett og slett pinlig å se hvor langt folk er i stand til å strekke strikken, uten at det øyensynlig ligger noen tanker bak som dveler rundt hvor sårende dette kan oppleves for de som blir ofre for hets, sjikane og åpenbare trusler.

Også i Saltenposten har vi kommentarfelt på Facebook knyttet til våre artikler. Slik jeg ser det er våre lesere i stor grad flinke til å unngå innlegg som vi strengt tatt ikke bør se. Det er bra. Men er det bare bra? Dessverre ikke.

Den siste uka har jeg med bekymring fulgt kommentarfeltet etter noen saker vi skrev om yrkessjåfør Hans Petersens ønske om å sette ned fartsgrensa i E6-tunnelene gjennom Sørfold. Dette satte fyr på kommentarfeltet, langt ut over det som er greit. Stygge personkarakteristikker haglet, sammen med udokumenterte og høyst irrelevante påstander knyttet til intervjuobjektet i saken.

Noe av dette fjernet vi. Annet ble fjernet av de som hadde skrevet dette, etter at vi i et innlegg i den samme kommentarfelt-tråden opplyste at kvalmende adferd ikke er til å akseptere.

I begynnelsen av juli skrev vi saken om småbarnsmor Else Hansen Loe, som i et innlegg på sin egen Facebook-side ytret bekymring over en kum som sto åpen i dagen uten lokket over seg. Avisa skrev en sak om dette, og da var rabalderet i gang.

”Ja, ho dær må ha tynnslitte nerver ettersom ho bei så sjokkert...”

”Men å dytt den nedi fikk hu ikke til?”

”Dette er oppkonstruert. For å få noe å skrive om har journalisten skjøvet kumlokket til side, stanset ei passerende småbarnsmor med barnevogn og tatt et bilde. Vips, så har han ei forside til Saltenposten.”

Dette var noen av kommentarene i kjølvannet av saken, der kum-eier Bane NOR umiddelbart beklaget glippen og takket for at de ble gjort oppmerksomme på det som ble kalt ”noe som ikke skal skje”

Noe av det fascinerende med de mest ekstreme kommentarene er at de så klart avslører at vedkommende som slenger fra seg spydigheter åpenbart ikke har lest saken. I tilfellet med dette kumlokket var det slik at småbarnsmoren og avisas utsendte, undertegnede, skjøv lokket på plass før vi forlot stedet.

Som journalist kjenner jeg på et ansvar for de som betror meg oppgaven med å fortelle sin historie, ytre sin mening eller fremme forslag som kan være kontroversielle. Jeg innrømmer glatt at jeg kjenner på et sinne de gangene ”mine” får unngjelde på usaklig vis i kommentarfeltet. Det er bare ikke greit.

TTT. Det kan være noe å memorere om du er en sånn som av og til skriver noe du virkelig ikke burde. Tell til ti. Og tenk over én gang til før du trykker på publiser-knappen.

Og så har vi den gamle gode - en av favorittene mine; Har du ikke noe fint - eller konstruktivt - å si, så kan du like gjerne bare holde godt kjeft.