Thorheims bjørnetjeneste

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

«Det er feil at Motvind ikke fikk uttrykke seg eller øve innflytelse. De spammet kommentarfelt og gikk til angrep med personkarakteristikker og hets mot enhver folkevalgt som hadde et annet syn enn dem selv. Det endte med at lokalpolitikerne ikke turte å stemme for en konsekvensutredning. Man frasa seg kunnskap om muligheter og utfordringer som et slikt industriprosjekt ville innebære, og dermed grunnlaget for å realisere prosjektet.»

Dette er et direkte sitat fra Thorheims innlegg i Nordnorsk Debatt der han svarer, på vegne av Erna, på mitt leserbrev til henne.

Jeg undres over hvor han har fått denne «kunnskapen» fra. Er det våre lokalpolitikere som har fortalt ham dette, eller er dette hans egen forståelse av hva som skjedde i debatten om Blastr Green Steels forsøk på etablering i Fauske og Sørfold? Dette kan jo forstås som at vi, en liten gruppe med engasjerte mennesker, har presset noen av våre lokalpolitikere til å stemme mot sin egen overbevisning.

Jeg har vanskelig for å tro at dette kommer fra de av våre politikere som var for utbyggingen. I så fall har de satt seg i en svært vanskelig posisjon. De ville da, gjennom en slik innrømmelse, langt på vei antydet at de ikke er til å stole på. At de, når de får litt motstand på Facebook, vil endre sitt standpunkt. Det er vel neppe noe de vil ta med seg inn i kommende valgkamp; det ville være politisk selvmord.

Det korresponderer heller ikke med den oppfatningen jeg har av våre politikere. Jeg har alltid opplevd mine motstandere som robuste, i den forstand at de har sine meningers mot. Selv når de tar feil. Selv når de får motstand og spesielt når de blir presset. At de av og til tyr til hersketeknikker eller andre mindre redelige teknikker i mangel på argumenter, er forståelig og dessverre en del av den politiske retorikken i dag. Sånn blir det når selv lederen av Høyre tyr til slikt.

Jeg skal gjerne innrømme at debatten var frisk og at ikke alt som ble ytret på Facebook, fulgte vanlige parlamentariske spilleregler, verken fra min side eller fra mine motdebattanter. Det vil jeg tro de fleste kjenner til. Diskusjoner på Facebook har gjerne en litt annen form enn i andre fora. Men personkarakteristikker og hets vil jeg ikke vedkjenne meg. Og jeg har ikke sett noen kommentarer i debatten som var egnet til å presse noen fra å følge sin overbevisning.

Jeg skal allikevel innrømme at vi la press på våre politikere gjennom å insistere på å få alle fakta på bordet. Vi brukte tid og krefter på å granske planene, avdekke de konsekvensene utbyggerne ikke ønsket skulle fram, og vise hvordan NVEs konsesjonspraksis er lagt opp. Altså sørge for at politikerne, enten de ville eller ikke, hadde det kunnskapsgrunnlaget som var nødvendig for å kunne ta det riktige valget.

Vi viste til NVEs behandlingsrekkefølge, der konsekvensutredning er fase 2, mens melding om oppstart er fase 1, og at det var i fase 1 vi som kommune hadde anledning til å si nei. Det ville vi ikke ha på noe senere tidspunkt. Jeg vil tro og håpe at det var dette faktum, samt en del andre usikkerhetsmomenter vi presenterte, som fikk nok politikere til å snu i sitt syn. At det var tilgangen på ny informasjon som gjorde utslaget.

Ikke personkarakteristikker og hets, slik Thorheim hevder. Selv om det var enkelte politikere som, til tross for disse fakta, insisterte på at de bare ville ha kunnskap.

Så kan man jo i ettertid se at også vi ble, og fremdeles blir, utsatt for ganske mye press og uredelig metodikk, uten at det på noe tidspunkt gjør at jeg vurderer å trekke meg.

Det gjør meg om mulig mer fokusert og overbevist om viktigheten av å sørge for balanse i saksfremstillingen. For det er jo det som er hele poenget med debatter og uenighet: å få belyst alle sidene av en sak. Hvis man da forsøker, som Thorheim, Solberg eller enkelte andre «støttespillere» gjør, å diskreditere en av partene, gjør man seg skyldig i å forsøke å fortie deler av sannheten og dermed svekke beslutningsgrunnlaget for våre politikere. Dette kan neppe anses som en god, demokratisk gjerning. Det fremstår heller som en bjørnetjeneste for saken, demokratiet og for våre folkevalgte.