Taper millioner på at Saltfjellet er stengt

SALTDAL. Det totale tapet på forsinkelser som følge av dårlig vær og føre på fjellovergangene i Nord-Norge er 90 millioner kroner, viser analysen Nordlandsforskning har utført for Statens vegvesen.

17 fjelloverganger

Undersøkelsen omfatter 17 av de viktigste høyfjells-strekningene i landsdelen, og viser kostnadene ved økt transporttid knyttet til stengning, kolonnekjøring og redusert fart.

Størst er tapet på E10 over Bjørnefjell. Det alene kommer på nærmere 21 millioner kroner. På Riksvei 77 over Graddis er tapet beregnet til 400 millioner kroner i året.

Flere tap

Analysen omfatter bare de direkte samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av økt transporttid.

I tillegg kommer tap i verdi på forsinket gods, som for eksempel redusert pris for fersk sjømat og andre kostnader som følger av at transporten blir forsinket.

Trafikkstatistikk

Kostnadsberegningene bygger på statistikk over trafikkmengde, kjørehastigheter og registrerte stengninger på de ulike fjellovergangene. I tillegg er representanter fra transportbedrifter og sjømatnæringen intervjuet om øvrige ulemper knyttet til dårlig fremkommelighet på fjellovergangene.

Lønnsomt arbeid

Rapporten er laget av Kjersti Granås Bardal, som i 2017 tok doktorgrad om svakheter ved dagens nytte/kost-analyser i forbindelse med vegprosjekt, der E6 over Saltfjellet var en del av analysen.

- Analysen viser at den samfunnsøkonomiske nytten av å gjøre utbedringer kan være betydelig på flere av fjellovergangene, sier Kjersti Granås Bardal.

Belastning

- Vi vet at stengning, kolonnekjøring og vanskelige kjøreforhold vinterstid er en belastning både for folk, næringsliv og samfunnet for øvrig. Men kostnadene har aldri tidligere vært konkretisert på denne måten, sier strategisjef Unni M. Gifstad i Statens vegvesen Region nord, som har bestilt rapporten fra Nordlandsforskning.

Hun sier at der er ganske mye kunnskap om de samfunnsøkonomiske kostnadene ved køer i storbyer, og nå har vi også fått bedre kunnskap om et område som er spesielt viktig for oss i nord, sier Unni M. Gifstad.

Tiltak

En firedel av kostnadene er knyttet til tyngre kjøretøy.

- Vi kan ikke investere oss bort fra vinteren. Vi vil fortsatt ha mye vær og fjell i nord, og vi kan ikke bruke mange milliarder på å bygge tunneler alle steder der vinteren skaper problemer. Aktuelle tiltak kan være belysning, ekstra strøing, grøfter og eventuelt breddeutvidelser som kan bedre framkommeligheten. Analysen forteller oss at å satse på tiltak for å bedre framkommeligheten vinterstid kan være god samfunnsøkonomi, og dette er noe vi i Region nord vil ta med oss inn i arbeidet med Nasjonal transportplan, sier Unni M. Gifstad.