Tanker fra en ferieplass

Jeg har nettopp hatt en uke på turistøya Kreta. Det kan den trygt kalles, for millioner av charterturister besøker den greske øya årlig. Drosjesjåføren fortalte meg at i år blir det nok ikke rekord, men det var det i fjor.

- Nå er det lenge siden det har vært noe terror i Egypt og Tyrkia, så drar folk tilbake dit igjen, sa han, uten at han virket lei seg i grunn.

Det er alltid interessant å prate med taxi-sjåfører. De kan som regel godt engelsk og prater uten å veie sine ord. Ifølge sjåren har Kreta 40 prosent av turisttrafikken til Hellas, og øya er ikke så stor altså.

Jeg pleier å si at jeg liksom er ferdig med charter-ferie, men av og til, eller det er fire år siden sist, så faller jeg i sol-fella og at det er så enkelt å sette seg på flyet til Bodø og rett fram, uten å tenke å bli ranet og det som verre er.

Det er trygt og forutsigbart.

Og slik vil en egentlig ha det når en reiser på ferie med en tiåring som egentlig har kun et ønske for turen: Å bade tjue timer i døgnet.

Vel, to dager før jeg skulle sette meg på flyet oppdaget jeg med forferdelse at passet mitt var gått ut. Er det ikke typisk! Akkurat da var jeg veldig glad for at jeg fikk fikset et nødpass innen en time var gått på Fauske lensmannskontor.

Men tilbake til Kreta da. Her er det god mat, sol og varme og tilbudene om utflukter er mange. Problemet er at det er så mange turister da...Og det gikk ikke lang tid før jeg så at de har utfordringer med plasthåndtering og ikke resikulering på det feltet.

Og så må man altså kjøpe drikkevann på plastflasker. Det blir det mye plastsøppel av. Det var ikke få drikkeflasker jeg så i fjæra og i mellom steinene i havnen i Rethymnon.

Jeg gikk meg også en tur opp i høyden en dag, og dessverre var det ikke noe bedre syn langs veikantene.

Dette kan jo ikke fortsette slik. Eller kan det det?

Er ikke grekerne så opptatt av miljøet som oss eller helsa? Vel, røyker det gjør de, i allefall.

Samtidig registrerte jeg at frivillige melder seg for å hjele havskipaddene når de skal på stranda og legge egg. De har informasjonsboder, og informerer om at de både hjelper skadde voksne skilpadder, samt guider de nyklekkede ungene ut til havet igjen. Blant annet ved å skjerme dem fra lyspåvirkningen fra byen.

Selv fikk vi ikke anledning til å være med en natt å hjelpe til, fordi da var vi allerede dratt.

Tilbake på hotellrommet (hvor forøvrig resepsjonisten var på jobb fra tidlig morgen til kveld på det familiedrevne hotellet) så var det på med nyhetene. Fokuset her var flyktningstrømmen mot Italia, noe vi hører liter til i Norge. Og når værprognosene sveipet over verdenskartet, ja, så var ikke Norge med en gang. Helt avglemt altså.

Det er når en reiser bort en sår hvor lite landet vårt er, og hvem som bryr seg om hva vi holder på med der oppi nord...

Jeg fikk i alle fall lyst å vise fram miljø-
engasjementet vårt, men så var det dette med hvor mye mer vi tjener enn en greker, hvor mange timer mer de er på jobb enn oss, hvor mange flere grekere har moped/motorsykkel i stedet for bil...

Miljø kan være så mangt det.

I fjellet registrerte jeg hunder som passet på saueflokken, uten at det var noen mennesker å se, og de varslet jaggu i fra da jeg nærmet meg.

Det er alltid interessant å reise til andre plasser for å se hvordan de lever og spiser...Mye god oliven, grønnsaker, ost, kjøtt og fisk har de også på Kreta, og ikke minst is i italiensk klasse i Rethymnon havn. Takket være regn om vinteren og snø ifjellene så ser det ikke ut som om Kreta lider av vannmangel ennå, men det var utfordringer tilbake i 2010.

En uke i charter-land rekker for meg, og det blir lenge til neste gang. Tror jeg.