Vil ha i tøypose og sekk

Jeg heier på lokalt næringsliv. Jeg vil at folk skal få beholde arbeidsplassen og jeg vil at gründere skal lykkes. Da er det bare én ting å gjøre, man må handle lokalt og bruke de mulighetene som er i nærområdet.

Omsetningen på Fauske Amfi har gått noe ned i fjor. Om det skyldes handelslekkasje, netthandel eller at folk rett og slett ikke handler like mye er ikke så godt å si med sikkerhet.

Det er nok en kombinasjon av de tre, med netthandel som den aller største trusselen. Folk er jo i hovedsak interessert i å spare penger.

DinSide skrev for en måned siden om at julehandelen ikke så ut til å bli like lukrativ for butikkene som tidligere år. En kan synse mye om Black Friday, at folk har det de trenger og at de har handlet julegaver tidligere på året.

Likevel tror jeg det er en trend som er i ferd med å spre seg landet over. Vi er mye mer bevisst på hva vi faktisk trenger.

Miljø er i vinden som aldri før, og det må kanskje gå utover butikkene til en viss grad.

Plastposene byttes ut med tøyposer og bærenett. Vi spiser opp middagsrestene, og klær går i arv.

Så ved siden av å heie på lokalt næringsliv, heier jeg veldig på gjenbruk. Og det er jammen ikke lett å støtte begge deler. I alle fall ikke på den måten at det blir et godt utfall for begge.

Jeg vil ikke at enkelte varer skal gå på dynga når de har mange gode år igjen. Det er snilt for lommeboka og miljøet på samme tid. Det har jeg for øvrig blitt veldig opptatt av de siste årene som småbarnsmor. Penger vokser visst ikke på trær.

For oss har det vært avgjørende. Det er nemlig kostbart å ha barn. Det er jo helt utrolig hvor mye stæsj man kan handle til en liten pode.

Når vi ikke lenger trenger det selv, har jeg solgt det videre for en billig penge. Vi får bedre plass, litt tilbake i lommeboka, bidrar til at andre sparer noen kronasjer og sørger for lenger levetid for senga, vogna eller hva det måtte være.

For Lille Luring på Amfi, som satser på nettopp slikt utstyr, er kjøp- og salggrupper på Facebook den største trusselen. For hvorfor skal folk handle en seng til 2.000 kroner om de får den for en brøkdel av en annen privatperson?

Det er en beinhard bransje, ingen tvil om det.

Til jul handlet jeg minst mulig av det som skulle under juletreet i butikk. En del var hjemmelaget, noe kjøpt på salg og noe kjøpt brukt.

Treåringen hjemme drømte om en eneste ting. Det var skuta til selveste kaptein Sabeltann. Han hadde visst gjennomskuet at den andre lille båten han hadde ikke var «Den sorte dame».

Det er vel mer Terje Formoe sin feil, framfor butikkene, men Sabeltann-produkter koster piratskjorta. Jeg var ikke interessert i å betale nærmere tusen kroner for å oppfylle sønnens ønske. Det ble for råflott.

Tilfeldigvis kom jeg over den nevnte skute på Facebook kort tid senere. En liten gutt ønsket penger til sparebøssa og solgte videre fartøyet til verdens verste sjørøver. Jeg slo til. Gleden ble minst like stor da pakken ble åpnet.

Men går det an å finne en balanse her? Hvor man støtter butikkene lokalt og samtidig er miljøvennlig og sparsom med pengebruken?

Jeg har ingen fasit, jeg har bare mange tanker.

Er du på utkikk etter noe nytt, bør du helt klart gå ned i gata for å handle. Maten sier seg selv at den må handles lokalt. Og ellers være litt bevisst på om du trenger pose når du handler. Alle monner drar. Så hvis man passer på å gi og ta, så har jeg troa på at det kan gå rundt for alle parter.