Når går vi inn i den lyseste tida

Nå er vi langt på vei inn i mørketida og vi har for lengst tatt avskjed med midnattssolen og pappa har allerede tatt sesongens første nordlys-foto. De to små månedene med lyse sommernetter vi har, er kjærkomne for de aller fleste av oss. Spesielt etter nesten ett år med mørke kvelder og et halvt år med mørke dager.

Mørketidsdepresjon er faktisk en greie. Mange blir påvirket av lysforandringene og lider under de mørke dagene. Da er det kanskje litt ugunstig å være bosatt i nord. Vi kommer aldri til å bli kvitt mørketida her, med mindre jorden plutselig gjør en helomvending i himmelriket innenfor vår livstid.

At det blir så mørkt blir gjerne en snakkis. Jeg har allerede hatt denne diskusjonen med flere i min krets. Jeg blir litt oppgitt over den negative innstillingen mange har til mørketiden på forhånd.

Holdningen som går igjen, er et blindt øye for alt det fine med mørketiden. Det minner om meg selv midt i mensen og jeg er helt ute av stand til å finne noen positive lyspunkter i hverdagen, hvorpå jeg legger meg ned og sutrer over at ingen ting går min vei.

For det er faktisk mye fint med mørketiden. Det behøver ikke å være sommer og midnattssol for at vi skal ha det bra og se magien rundt oss.

Mørketiden er ikke så mørk som folk skal ha det til. Det er masse lys rundt oss, som vi neglisjerer mens vi snakker ned det halvåret hvor himmelen er mørk om nettene. Vi må ikke være så opptatte av å finne grunner til å si nei til mørketid.

Nordlyset er ikke like vakkert hvis vi ikke ser det. Det er et fantastisk spill på himmelen, som for meg er like kjærkomment å se som midnattssola. Stjernene blinker søtt om nettene og månelyset skaper en helt unik stemning, særlig i kombinasjon med snødekte fjell og skoger. Og vi må ikke glemme alle de koselige utelysene som kommer på, og alle stearinlysene vi kan tenne, og varme oss rundt. Alle lysene i vinduene som plutselig blir synlige, som er et tegn på at det er liv der vi bor og at noen er hjemme.

Det er mye trivelig som skjer i mørketida. Jula er en tid for lys, sang, mat og selskap. Til Halloween i oktober pynter folk med lykter og kler seg ut, går knask eller knep, tar en fest sammen. Ved høstens inngang skifter fargene omtrent hver dag og naturen blir utrolig fargerik.

Enkelte av de jeg har snakket med, er så negative til mørketid at jeg blir provosert. Alt blir galt og det virker umulig å blidgjøre dem. Det kan være vanskelig dersom man lever tett på sånne, som ikke evner å se ett eneste lyspunkt i mørket.

Jeg oppdaget ett eller annet sted i livet mitt at de negative tankene fort fester seg som negative holdninger hvis man bare tenker dem lenge nok. Samtidig oppdaget jeg også at livet rundt en selv brått blir fint og vakkert hvis man bare bestemmer seg for at det skal være fint og vakkert.

Vi mennesker liker å surre oss inn i tankesettet vi allerede tror på som sant, som en varm og komfortabel dyne på ei kald vinternatt. Det er ikke før vi står opp og går ut av soverommet at vi får oppleve det som verden har å by på. Og til slutt er det kanskje mer givende å komme ut av dyna. Når dagen er omme kan du surre deg tilbake inn i den med et smil og tenke på hvor fin dagen egentlig var, istedenfor å ligge i dyna og sutre over at det er kaldt.

Jeg har ennå til gode å møte noen som har opplevd at folk har dødd på grunn av at solen går under horisonten. Det er bare så fint i mørketiden som vi gjør det selv. Og hvis man bare åpner øynene litt - og muligens sinnet - oppdager man fort at mørketida er full av lys.