Heller blank enn ingen

"Hjemmesitting er en halv stemme til dem du liker minst".

Det sa en gang mannen som etter alt å dømme levde og åndet for valg; Frank Aarebrot.

Statsviteren og professoren i sammenlignende politikk kvitterte ut 9. september 2017. Noe av det siste han gjorde var å legge stemmeseddelen i valgurnen.

Aarebrot syntes ikke noe særlig om hjemmesitterne. Det er et syn mange deler med ham, likevel er det sånn at svært mange, kanskje akkurat også du, sitter helt stille i båten. Både før valget, da det er åpent for forhåndsstemming, og under selve valgdagen.

- Jeg vet ikke pappa. Det er så mye greier å sette seg inn i, og jeg synes nå de er veldig like alle disse partiene. Alle vil ha mer av mindre og mindre av mer, sa min førstefødte, da vi snakket om dette med valget for noen dager siden.

- Kanskje jeg bare skal levere en blank stemmeseddel. Da har jeg nå i alle fall stemt, fortsatte arvingen.

Jeg stemmer for å gå blank om alternativet er ingen stemme. På den måten har min datter i alle fall sikret seg retten til å klage og bære seg over stortingspolitikerne og den til enhver tid sittende regjering i fire samfulle år framover. Hadde hun latt være å stemme hadde jeg bare bedt henne holde munnen lukket.

Hvert fjerde år har vi sjansen til å påvirke det samfunnet vi ønsker oss. Det skjer ved at vi gjennom valg peker ut de kvinner og menn som skal representere vår stemme i landets nasjonalforsamling. Det er et oppdrag langt på vei de aller fleste av dem tar på største alvor. Selv om det tidvis, som med stortingsleilighet-avsløringene, skapes et bilde av at det egentlig er en gjeng banditter som inntar Løvebakken. I det store og det hele er det jo ikke sånn, og kanskje burde vi oftere rope ut et "juhu" og "godt jobba" for politikerne som står på, gjennom storm og stille.

Akkurat det gjelder virkelig også våre lokale politikere. De som helg etter helg gjennom valgkampen har trukket ut på torg, gater og kjøpesentre for å slå et slag for partikollegene lenger opp i det politiske hierarkiet. Lørdag for en uke siden vimset jeg litt fra valgstand til valgstand på torget på Fauske, og slo av en prat med gammel som ung av de politisk engasjerte. Da slo det meg. Tanken på hvilken enestående jobb disse gjør. For noe de tror på. Og noen de tror på.

Det minste vi kan gjøre, som et slags lite takknemlighets-bevis, er å ta stilling selv. Og manifestere det synspunktet i form av en stemme i valgurnen. Har du ikke forhåndsstemt, så er det mandag det gjelder. Tirsdag er det for sent. Da har toget gått, og det blir som det blir. Med eller uten din stemme.

I dag vil jeg også rope ut et "juhu" for ordføreren i Fauske. Ved siden av - naturlig nok -å drive valgkamp for Senterpartiet, har hun tatt sterkt til orde for at de unge velgerne benytter seg av den stemmen de har. Marlen Rendall Berg inviterte seg selv til en prat med førstegangsvelger Kristine Sørdahl. Ordføreren var nysgjerrig på en ungdoms perspektiv på dette med demokratiet og valg, og undrende til hvordan de voksne kan nå frem til ungdommen, og ikke minst hva som skal til for at de velger å stemme.

Jeg håper dette er spiren til en videre satsing på de unge stemmene i kommunen. Det er jo engang slik at det er den unge generasjonen som en gang skal ta over styringa, og da er det et godt fundament for å jobbe fram mot en styrking av demokratiet og sterkere oppslutning om valgordningen.

Min stemme har i år gått til et parti som setter tilværelsen på kloden øverst på agendaen. I mitt hode er det ingen sak som er viktigere enn kampen for klimaet og miljøet.

Du har kan hende en helt annen sak som du setter høyest. Stem for den.

God helg og godt valg.