Linda Sandåker
Linda Sandåker

Ukas spaltist: Linda Sandåker

- Gult er kult!

I disse anderledestider er ingenting som det skulle vært. All påskepynten vår ligger i musesikrede plastkasser på hytta på fjellet – og dit tok jeg ikke sjansen på å dra.

Publisert Sist oppdatert

Kanskje har jeg utvikla hyttefobi etter all hytteskammen? Eller kanskje jeg er blitt lat? Uansett - uten noe gult i huset blir det liksom ikke like kult å ha påske.

Gleden var derfor stor da skattkisten Kaleido annonserte meg som vinner av påskekonkurransen og jeg vant en knallgul Sologenser, Solotopplue og Solositteunderlag! Det er ingenting som er mer påske enn appelsiner, egg i alle former – og Solo!

I all hast tok jeg på munnbindet og med Misværs råeste dame, Barbro som selskap satte jeg kursen til nabokommunen etter å pent ha spurt om lov. Jeg lovet å være rask.

Men det går selvfølgelig ikke an å komme inn døra på Kaleido for så å snu å gå rett ut igjen. Det innholdsrike huset suger en inn. Det er som et eget univers med nytt, brukt, nyttig og stemningsfulle «bare må ha» varer.

Jeg sprita fingrene godt, og bak munnbindet gjentok jeg for meg selv «Se med øynene – ikke med fingrene!» Det var en strofe ungene vokste opp med når vi skulle inn på butikker.

Heldigvis kjørte vi med Barbro sin bil og det var dermed begrenset hva vi hadde plass til hjem igjen. Vi fikk imidlertid med oss at kafeen solgte ut kakebeholdningen til halve prisen så bagasjerommet ble fylt med smellvakre kakestykker til manges glede.

På tur tilbake forbi nydelige Ljøssenhammeren, med en god dose Peanøttkake bak munnbindet slo det meg! Skulle jeg liksom gå hjem, sitte i stua å være påskepynt? Ikledd den gule kule Sologenseren og ha topplua på snei?

Jeg så for meg at jeg tvangsla egg mens ungene tok avstand og flyktet på loftet. Det ville jo ikke være noe kult! Påsken handler jo om så mye mer enn å sitte å ruge på sine egne egg.

Det kan være den rause atmosfæren fra Kaleido som skapte fantasiene. Eller kanskje det bare er sånn jeg er? Før vi passerte de verdenskjente rasteplassene på Vesterli var imidlertid planen klar! Vi skulle låne oss en dukkemann, gjøre den kul med gult – og bruke den som fotorekvisitt!

I det bygda i mitt hjerte nærmet seg tenke jeg på hvor forsvinnende liten avstanden kan være. Avstanden mellom tanke og handling.

Den gule, kule dukkemannen har vært ute på fire oppdrag allerede og skapt oppmerksomhet på facebook for lokale helter som ønsker å gi bort noe ekstra i disse rugetider.

Rugetider. En god beskrivelse på hvordan livet kjennes ut akkurat nå. Vi ruger liksom litt på selve livet – og drømmer om vårslipp, nærhet og varme klemmer.

På påskeaften skal jeg ta dukkemannen ut av bilen og inn i stua. Jeg skal sette han i sofaen som årets påskepynt. Jeg skal fyre i ovnen, sette meg på sitteunderlaget, legge beina på bordet og ruge.

Ruge på takknemlighet. Takknemlighet for at jeg er. Takknemlighet for mine mennesker. Takknemlighet for følelsen av felleskap, samhold og glede som kan spire ut av nesten ingenting. Gult er kult.


Linda Sandåker er bosatt i Misvær, 45 år, er heltidsmamma til Jonatan (15) og India Elen (12). Jobber i Raise-gruppen, og pusser opp familiegården i Misvær. Sitter i FAU ved Misvær skole og i kommunedelsutvalget i Misvær og Skjerstad.

Powered by Labrador CMS