Et prosjekt heilt innafor

Sørfold kommune har fått 2,8 millioner kroner i folkehelsemidler fra fylkeskommunen til prosjektet Heilt innafor.

Hovedmålet med prosjektet er å hindre utenforskap - å stå utenfor fellesskapet, få ned de negative tallene innenfor rus og psykisk helse, og bedre samarbeidet mellom hjem og skole.

Planen er at skolen skal være en nærmiljø-
arena, og prosjektet er avgrenset til Straumen skole. Årsaken til akkurat det, er at for å kunne få tilskudd til prosjektet, måtte de avgrense det på flere måter.

Folkehelsekoordinator Sylvi Brandsæther viser dessuten til at de to andre skolene i Røsvik og på Nordsia har oppnådd betegnelsen helsefremmende skoler. Dette har ikke Straumen skole klart ennå, og det virker til å være flere utfordringer der. Jeg er sikker på at dersom det kommer noe positivt ut av dette, kan man bruke det man har erfart andre steder også.

Det blir spennende å følge prosjektet, se hva det konkret kommer til å inneholde og ikke minst hva som kommer ut av det.

Noe av det neste som står på programmet nå, er ansettelse av prosjektleder. Det skal skje i løpet av våren, men for alt jeg vet kan det hende det blir forsinket på grunn av korona-
krisen. Planen er at prosjektet skal være oppe og gå ved skolestart til høsten.

Jeg tenker at ideen om å knytte hjem, skole og fritid tettere er god. Da burde det bli enda lettere å fange opp de som sliter på en eller annen måte. Å bruke skolen som arena, har fungert i Malmø. Der har de hatt et prosjekt som Heilt innafor er inspirert av.

Jeg lurer også på hvordan man skal få målgruppa - barn og unge - med på de aktivitetene som er tenkt på fritiden i og med at det neppe kan være obligatorisk å delta. Jeg regner med at det er en plan for dette også.

Tanken er at skolebygget med tilliggende idretts- og svømmehall skal være et sentrum for aktivitet og felleskapsbygging. Det jeg er usikker på, er om de elevene som har et negativt forhold til skolen vil være positive til å tilbringe mer tid der enn det de allerede gjør.

Uansett tenker jeg at de som er i målgruppa må kjenne sin besøkelsestid. Det har allerede blitt sagt at dette er noe alle bør bidra til, uansett om de har barn og uansett hvilken rolle de har i lokalsamfunnet. Alle barn og unge bør også bidra på sin måte, med å delta og framsnakke prosjektet.

Både de elevene som trives og de som mistrives bør være interessert i at alle skal kunne ha det bedre. De bør engasjere seg og bry seg om prosjektet. Dersom ikke de gjør det, tror jeg heller ikke det vil fungere.

Jeg husker at Straumen skole tidligere hadde et såkalt trivselsprogram der elever fikk en rolle som trivselsledere som skulle skape
aktivitet i friminuttene. Dette for å senke konfliktnivået og øke trivselen.

Jeg regner med at det allerede er tenkt at ungdommer skal ha en aktiv rolle i prosjektet, og at de kan dra med seg flere. Det har blitt sagt at ungdom skal ha stor medvirkning, og jeg tenker at dersom ikke prosjektet forankres ordentlig hos ungdommene, kan det bli vanskelig å få det til å fungere.

Her er det allerede gjort en jobb, i og med at både medlemmene i ungdomsrådet og andre unge var invitert til og deltok på konferansen Ung i Sørfold i høst.

Der ble det både lagt fram tall som viser hvordan ungdom i Sørfold har det, samtidig som det kom fram ideer til hvordan man kan skape trivsel, stolthet og lyst til å flytte hjem igjen for de som drar fra kommunen for å for eksempel studere.

Prosjektet skal gå over flere år. Vi kan ikke forvente å se resulater med det første, men jeg håper at når Ungdata-undersøkelsen gjennomføres i Sørfold neste gang, så viser den at de tallene som ikke var spesielt positive sist, er blitt litt mer ”innafor”.