Det politiske kappløpet er i full gang

Vi skriver begynnelsen av mars, og det er om få dager nøyaktig et halvt år igjen til det skal avgjøres hvem det er som skal sitte med makta i de respektive kommunene i Norge.
Det er seks måneder med knallhard jobbing for de som ønsker å ta sine egne lokalsamfunn i den retningen man mener er det beste for fellesskapet.

Det kommer stadig flere ferdige valglister fra de forskjellige partiene, og folk kan allerede nå begynne å gi seg opp en mening over hvem de har mest tro på.

I de fire kommunene vi dekker, Fauske, Saltdal, Sørfold og Beiarn, er det bare sistnevnte som framstår som noe grei å forutsi. Uten forkleinelse for resten av det politiske landskapet, så skal det vil godt gjøres om ikke Monica Sande blir gjenvalgt til høsten.
Hun har allerede to perioder bak seg, og får mest sannsynlig en til.

I de andre kommunene har det derimot sjeldent vært en mer åpen valginnspurt enn det er nå.
I Sørfold gir Lars Evjenth seg etter fire perioder, og det er svært vanskelig å si hvem som skal bli hans erstatter.

Kolbjørn Mathisen er tross sin unge alder svært dreven i politikk, men også høyresiden mobiliserer i Sørfold. Sten Robert Hansen er tilbake i Høyre etter at veteranen Turid Willumstad går ut av politikken, og han har ambisjoner om å vinne oppslutning til sitt parti.
Men også Senterpartiet står sterkt i landbrukskommunen, og det er spennende å se hvordan valgkampen vil gå for seg der.

I og med at jeg er gift med leder av Saltdal Høyre, så skal jeg ikke mene så mye om politikk og valgkamp her.
Men det er ingen tvil om at det faktum at nye toppkandidater i både Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gjør det hele uforutsigbart. At den politiske ringreven Jan Arild Ellingsen har meldt sin tilbakekomst med ordførerambisjoner, er også vanskelig å spå utfallet av.

Man vet heller ikke hva Saltdalslista kommer opp med, så det er mange usikre elementer å ta med i denne valgkampen.

Men likevel, det mest åpne valget er helt klart i Fauske kommune.
Her har konfliktsakene og de ideologiske prioriteringene kommet på rekke og rad siden det enorme valgskrellet til Felleslista for snart fire år siden.

Ingen, ikke engang partiet selv, hadde turt å tro på et valgresultat som ga dem 11 av 27 medlemmer i kommunestyret. I det som må kunne kalles et protestvalg mot omlegging av skolestruktur og prioritering i eldreomsorgen, fikk venstresida et mandat de har brukt til fulle siden da.

Men det gjenstår om suksessen kan gjentas, med Robek-spøkelset og en kommunal drift som blir betegnet som helt ute av kontroll, bak speilet.
I tillegg har ikke Felleslista kommet med sine kandidater til valget ennå, og det er svært mange som lurer på om ordfører Jørn Stene er med videre eller trekker seg fra politikken.

Kommunevalget er på mange måter selve identiteten på lokaldemokratiet, og viktigheten av det i det norske samfunnet.
Vi vil jo helst få være med på å påvirke det som er oss selv aller nærmest. Å være med på å stake ut en ideologisk kurs for Norge på landsbasis kan være vel og bra, men det er nå engang slik at det er mer realisme og håndgripelighet i det å sette noen til å styre kommunen.
Det er noe vi bør sette pris på at vi har muligheten til, men også tenke oss litt over hvilket ansvar det gir.
Lokalpolitikk er viktig, men den må føres ansvarlig.

Hvis ikke kommer storebror Stat og tar over pengeboka.
Og da kan man jo spørre seg hva som var poenget med å la styret være lokalt i utgangspunktet?

Uansett, det er veldig spennende tider foran oss alle som bor i Indre Salten. Det kommer til å bli en av tidenes mest intense valgkamper i år, det er helt sikkert.