Svenske Johan pakket tannbørsten og gitaren og dro over grensen. Der ble han værende.

SALTDAL/JONKÖPING: Det har gått litt over ett år siden Johan Rova (51) slengte gitar, tannbørste og det aller nødvendigste i en bag, og snudde nesen i retning nord.

Nyjobben i Saltdal venter, så han velger å kun pakke med seg noen få eiendeler, før han starter bilen i Jonköping helt sør i Sverige, med Nord-Norge som mål. Nærmere bestemt Nasjonalparksenteret på Storjord.

Kryper nærmere

Den svenske botanikeren har fått napp på søknaden til jobben som nasjonalparkforvalter. Idet han driver og pakker, hører han om de første tilfellene av korona som kommer stadig nærmere.

- Jeg hadde pakket som om jeg skulle på en liten ferie. Jeg ville ikke ta med så mye, siden jeg skulle være prøveansatt i seks måneder.

Etter få dager i nyjobben stenger grensene. Alt stenger, bortsett fra matbutikkene, og Johan har omtrent bare det han står og går i. Flyttelasset er fortsatt ”hjemme” i Sverige. Der blir det værende.

- Hvordan føltes det, å ikke få reise tilbake?

- Jeg tenkte på sånne personer som var på forskningsreise da første verdenskrig brøt ut. Det kan ikke ha vært lett.

Handlet brukt

Det ble en spesiell start i en ny jobb. De rakk ei uke med kurs og opplæring før lockdown, og et par-tre kontordager med kollegene før han måtte klare seg selv.

- Den første uka var alt usikkert. Hva kom jeg til å trenge hvis butikkene stengte ned?

Det ble noen ekstra utgifter, som husholdningsartikler og kasseroller, og en del mindre møbler som skrivebord og bokhyller. Heldigvis var det mye å få kjøpt brukt.

I august fikk Johan fast ansettelse ved nasjonalparksenteret, og han har rukket å hente en tredjedel av flyttelasset. Men han er glad han hadde med telt og sovepose, slik at han har fått gjort seg kjent med naturen i området.

Klok korona-strategi

- Er du glad for at du har vært i Norge i koronatida, eller er det for strengt her?

- Jeg tror at om jeg hadde vært i Sverige, hadde risikoen vært større for at jeg hadde fått korona. Mange jeg kjenner ble smittet. Hva som er rett å gjøre har jeg vanskelig for å uttale meg om. Syns egentlig ikke det er for strengt, det kan være flere måter å gjøre noe rett på. Men jeg syns det er klokt å gjøre som man har gjort i Norge.

Ulempen med Norges korona-
regime er hvordan det kan gå ut over de yngste.

- Det er tøft. En hel generasjon studenter mister skolegangen. Og det er barn som ikke har det bra hjemme. Den verste delen er at det kan få konsekvenser på sikt.

- Hvilke oppgaver har du i jobben som nasjonalparkforvalter?

- Det kan være å legge til rette for aktivitet i nasjonalpark. Som for eksempel personer som har hytte i nasjonalparken, og som trenger løyve til snøskuterkjøring. Eller å gi dispensasjon til forskningsprosjekter.

- Heftigere natur

Kunnskapene han har som botaniker, kommer også til god nytte her i Saltdal. Både innen forvaltning og informasjonsarbeid.

- Jeg har jobbet med lignende forvaltningsarbeid i 20 år. Da jeg så stillingsutlysningen, tenkte jeg at ”nu er det dags for å gjøre noe nytt”, sier Johan, som kjente på en ulmende 50-årskrise.

- Er det stor forskjell på å jobbe innen dette fagfeltet i Norge?

- Om du ikke sier noe til mine gamle kolleger i Sverige; ja, her er mye heftigere natur, virkelig. En drøm for en botaniker, med kalksteinsgrotter, berg og fjell. Det er litt artigere enn myrer og plantet granskog.

Byråkratiet

Men på ett område kan kanskje Norge se til Sverige. Her er det Statskog, SNO (Fjelltjenesten), kommunen og miljødirektoratet som alle skal si sitt i ulike saker. Det tar tid.

- Forvaltningen i Sverige er ikke like splittet som i Norge, hvor det er sentralt bestemt hva vi får penger til. I Sverige har fylket ansvar for det hele og man kan gjøre bestemmelser lokalt. Men jeg syns modellen med et lokalt nasjonalparkstyre er en god idé.

- Hva gleder du deg mest til nå?

- Til ting åpner opp igjen, da blir det å ta kontakt med et idrettslag eller lignende, det gjør det lettere å bli bedre kjent med folk. Men jeg stortrives allerede.