Stor skepsis til et massedeponi på Lund

Allerede før møtet begynte var stemningen anspent, da en del av de som møtte ble stoppet i døra. Etterhvert ble alle sluppet inn, men Skår hadde invitert grunneierne som er naboer til deponiet.

- Alle vil få anledning til å uttalele seg om planforslaget når det er ferdig og sendes ut til høring, understreket arkitekten Even Aursand i begynnelsen av møtet.

Han noterte også ned alle innspill og spørsmål som kom.

- Deres meninger om dette vil tydelig komme fram i planforslaget, forsikret Aursand.

Området på 70 dekar som skal detaljreguleres er i dag regulert til LNFR- område i kommunens arealplan. Det vil si landbruk, natur, friluftsliv og reindrift.

Trenger deponi

Fauske kommune mangler deponi i dag, og selv om det jobbes med et deponi i Sjønstådalen, så er det en utfordring med tunnelene dit.

- Det er tilfeldig hvor massene legges i dag i kommunen, og det er et ønske om å få samlet massene og få en bedre oversikt, fortsatte Aursand.

Forslaget hadde ikke vært fremmet om ikke kommunens administrasjon var positiv til dette, sa Aursand. Kommunen har også vurdert det slik at deponiet er så lite i størrelse at det ikke trenges noen konsekvensutrening.

- Dette er ikke min idé. Jeg vil heller ha kontroll på området som grunneier, enn at området skal bli ekspropriert, sa Ketil Skår.

Deponiet på Lund skal inneholde myr, jord, leire, stein og grus, og det planlegges et basseng i nedkant som kan samle opp eventuell avrenning. Selve deponiet vil være på 35 dekar og for 50.000 kubikkmeter.

Ti år

Deponiet vil få en levetid på ti år, og det området skal fylles igjen og beplantes etter bruk. Men det kan godt hende at levetiden blir kortere. Det avgjør etterspørselen i markedet.

- Det blir ikke kjøring om natta, og det blir laget til fem møteplasser på veien fra deponiet og til campingen.

På det meste vil det kjøre 50 lastebiler på en dag. Høyden på deponiet skal avgrenses i planen.

Vil ikke ha tungtrafikk

Den største bekymringen til de frammøte er uten tvil den dårlige veien utover til Øynes, og at tungtrafikk skal gå gjennom et boligområde og på en vei som mange går tur på, og skoleklasser bruker.

Spørsmålene som ble stilt var mange. To av de frammøtte forteller at huset deres rister bare en søppebil kjører forbi huset deres.

For dårlig vei

- Hvem skal ha kontrollen på massene og mengden av dem, spurte Anne Stenhammer (SV)?

- De som skal drifte det må ha protokoll på dette, var svaret.

- Jeg er ikke imot selve prosjektet, men veistandarden på veien er skikkelig dårlig. Hva er planen for for den mest traffikerte strekningen fra kirka og Badestrandveien, spurte Arve Rolandsen.

Til svar fikk han at kommunen har startet en egen planprosess for den delen av veien. Lisa Evjen spurte om ikke frø fra uønskede plantearter som Tromsøpalmen kan spre seg med massene som kommer. Og fikk bekreftet at det er det en risiko for.

Hvorfor ikke Løgavlen?

Noen spurte også om hvorfor ikke deponiet kan legges i Løgavlen, som også har vært vurdert av kommunen.

- Det er fordi deponiet vil bli liggende for nært bebyggelse, og at det ikke kan lages noe avrenningsbasseng der, for det er ikke plass nok, svarte Skår.

Per Arne Mikkelsen synes det er rart at man ikke ser på det totale perspektivet og vektlegger den unike naturen i nærområdet. - Her er rødlista fuglearter i naturreservatet som ligger like ved, man kan jo ikke se bort i fra dette?

Stenhammer påpekte også at Øynesodden er ei enestående halvøy i Fauske, og som brukes av mange.

- Det vil alltid være fordeler og ulemper med et deponi og det er alltid interessekonflikter, påpekte arkitekten.

Inhabil

- Vil det være mulig å omregulere området senere til bolig eller næring, spurte Ailin Støver.

Svaret hun fikk var nei. Skår understrekte også at han kommer ikke til å behandle denne saken som politiker. Og avviste på det sterkeste at han som planutvalgsleder er ”bukken som passer havresekken”.

Til syvende sist er det kommunestyret som avgjør om det blir noe deponi eller ikke.