Sterke damer strekker strikken sammen

Invitasjonen kommer i fra instruktør Åshild Uhre, nå pensjonist og tidligere psykiatrisk sykepleier i Fauske kommune. Hun informerer om at den såkalte Dametrimmen i Hauan har 20-årsjubileum. Trimmen kom i gang i etterkant av at grendehuset ble bygd som et tilbud til befolkningen i området. I dag er det rundt 15 som deltar og de er i alderen 60 til 82 år. De fleste bor i Hauan og et par nede i byen.

Selvsagt er det verdt noen ord, og jeg tar utfordringen, fyller vannflaska og hiver meg med på trening.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg forventer når jeg møter den blide gjengen. Jeg kan huske eldretrimmen på TV da jeg var lita med Valborg. Da de gamle og gråhårede tøyde og bøyde litt ved siden av en stol. Det gikk ikke så fort akkurat.

Dette er ikke det samme. Den rolige pianomusikken er bytter ut med høytempo-strofer av den type musikk som heller 16-åringen hører på. Vi er godt kledde og gradestokken viser optimistiske fem grader. Men sola heier på oss og utsikten øverst i Finneid er overveldende. Åshild setter i gang med oppvarmingen. Et svær snøskavel har hun bak seg, og her er det bare å henge med og ikke minst følge med, for Åshild skrur fort opp tempoet, og armer og ben får kjørt seg.

De som har valgt dunjakka denne kvelden får det fort litt for varmt og må glide opp. Jeg må kaste lua og vottene, og må konsentrere med om øvelsene. - Ja, dette er ikke noe pensjonist-trim, sier damen ved siden av meg. Dette minner meg jo om aerobic-timene jeg fulgte en gang på slutten av 90-tallet. Dette var jo artig! All løsgrusen som ligger utover asfalten gjør at fotfestet blir litt så som så. Etter gode 20 minutter er det på tide å forflytte seg til den fine furuskogen på stien som leder til Finneidvarden.

Sola kaster glød i lyngen og på stammene, og det lukter så godt. - Finn dere hvert deres tre med god avstand i mellom, oppfordrer Uhre. Vi er femten stykker som lett finner oss et tre. En av damene tar så hardt i at strikken plutselig ryker, og det får latteren fram hos oss andre. For hun tok vel
ekstra hardt til ære for fotografen vel? Åshild løper ned til parkeringsplassen og dukker raskt opp med et nytt strikk. Her er også øvelsene varierte og instruksene er litt vanskeligere å følge med på.

- Dette er en fantastisk gjeng som har gitt meg mye inspirasjon og glede. Damene møter opp uansett vær, positive, entusiastiske og opptatt av å ta vare på egen helse og de er veldig spreke! De har en grunnleggende innstilling om at kroppen er til for å brukes, noe som betyr å gå, sykle til butikken, gå til trimmen, bruke marka og nærområdene så mye som mulig sprudler Uhre. Hun sier de har e viktig motto: Ikke kjenn for mye etter! Dette har du godt av!

Elsa Olsen er en av de som setter pris på onsdagstreningene. - Det var noen som inviterte meg med en gang, og deretter har jeg prøvd å få det med meg. Det er ei veldig fin trening, instruktøren er flink og så blir man alltid så glad etterpå, sier hun. To-tre av damene har vært med alle årene, men de er ikke så snakkesalig. De er veldig glad for at trimmen er flyttet ut i disse korona-
tider, men er enige om at de svetter mer inne. Egentlig skulle damene fortsatt økten med noen øvelser på gymmatten også etterpå, men de blir enige om en litt kortere økt i dag. Aprilkvelden er skarp i lufta.

- Og hvem har ikke kjent hvordan det letter på tanker og bekymringer bare å ha gått en
liten runde rundt i nabolaget, fortsetter Uhre og minner alle om at naturen et et supert

I det timen er over og damene rusler i små grupper hjemover får jeg en laminert liten lapp i hånda av Åshild. Den har hun også gitt til alle damene i trimgruppa. Den skulle kanskje vært klistret på alle sine kjøleskap som en liten påminnelse om at man har så godt av å gå seg en tur og komme seg over dørstokken. Ordene er formulert av teologen og filosofen Søren Kierkegaard:

treningsrom - nå som mange andre treningsfasiliteter er stengt.

Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til mine beste tanker og jeg kjenner ikke en tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok.