Stay krenka!

Aldri før gjennom menneskehetens historie har det vært å lett å fornærme noen som i dag.

Uansett hva man måtte tenke kunne vært morsomt, det skal godt gjøres at det ikke går ut over noen eller noe.

Men det er faktisk dessverre litt av premisset for humor eller satire. Man tar gjerne en stereotyp og gjør den så ekstrem at det blir morsomheter ut av det.

Det sies at man kan le av alt, bare forutsetningene og konteksten er den rette.

Vel, det kjennes ut som som begge deler begynner å forsvinne inn i den politisk korrekte evigheten.

Det er ingen ende på hvor mange som må stå fram som angrende overgripere av en eller annens følelser, kroppsform eller kulturelt opphav, fordi man gjorde noe som tydeligvis var for mye for noen som følte seg truffet.

Sist ut i rekka er den mannen som kanskje fortjener det aller minst.

Det var i spalten «Flauhetskonkurransen» Tore Sagen tirsdag leste opp et notat som harselerte med både Greta Thunberg og «negre». Ifølge prosjektsjef i P13, Stig Holmer, var innslaget parodi og tydelig forklart i forkant og etterkant at det ikke var Sagens egentlige meninger.

Men likevel trekkes innslaget fra nett, visstnok på programledernes eget initiativ.

Det er nesten ikke så man tror det man hører. Tore Sagen er ikke bare ikke rasist eller miljøhater, han er derimot kjent for sitt liberale syn.

Det han derimot er, er komiker, og en som har fått stort sett hele landet til å le så de nesten kveles. Det han drev med, var satire. Og den dagen det ikke er lov, da er vi alle i deep shit.

At han, av alle, skal få et stempel som rasist fordi noen ikke tar poenget, det er nesten ikke til å fatte. Men det er bare å gratulere, at man vil framstå som en humorløs og temmelig ignorant person, be my guest.

Hva er det lov å le av, da? Hva er det som er innafor og hva er helt over kanten?

Bare så det er sagt, jeg har selv mange karaktretrekk som det er veldig meget mulig å lage humor av.

Jeg er feit, en skikkelig nerd, og jeg er selvsagt også nordlending. Alle disse tingene er starten på mye som man kan le av, men som nesten ingen tør.

Og jo mer vi ikke tør, jo større blir fallhøyden. Og samfunnet pittelitt mer trist.

Hvis vi klarer å le litt mer av oss selv, i stedet for å løpe i skyttergrava, så blir det mye gøyere for alle parter.