"Lille" har vært med helt siden starten i 1981

Dag-Egil Rugås (55) er den eneste med fartstid i hele Fauske atletklubb sin historie.

- Jeg startet på trening i august 1981. Klubben ble ikke stiftet før i oktober, så jeg var tidlig ute, sier han.

Da var han 16 år.

- Det er egentlig litt seint å begynne med en idrett, men det gikk bra. Jeg var nysgjerrig på bryting og var liten i høyde men godt utrustet fysisk. For meg var det helt naturlig å prøve meg, forteller han.

Kjærligheten til brytesporten kom gradvis, mye på grunn av et godt miljø og en god mentor i Kai Fauli.

- Det tok litt tid før jeg skjønte at dette var min idrett. Der var Kai og de andre i klubben viktige, sier Rugås.

Åtte år senere, i 1989, tok han sølv i NM - kun slått av Jon Rønningen.

Det er en historie han ofte trekker fram med glede og entusiasme.

- Den andreplassen der kunne fort ha vært langt utenfor seierspallen,m en der og da var det min tur til å lykkes. Det er det soleklare høydepunktet i min egen karriere, konkluderer han.

Men i andre roller enn som utøver har han mye som han setter veldig pris på.

- Da Joakim Braseth, Ørjan Wenberg og Runar Simonsen, for å nevne bare noen få, ble virkelig gode og klubben begynte å få norske mestere fordi vi rett og slett var best. Jeg er klubbmann på min hals, og det de guttene der gjorde, gjør meg stolt. Kim Bjørnå, Mads Bendiksen, det er veldig mange som kan og bør nevnes, fortsetter han.

Han la ned mye jobb med dem som trener og leder.

- Det er noe egen med å få lønn for en jobb man har gjort sammen med noen. Reisen til Petter Karlsen fra ung utøver til å bli en av de aller beste i verden og å stå i Fauske idrettshall med kongepokalen, har også vært flott å følge. Nå er han tilbake og det er viktig for klubben, mener Rugås.

Datteren Caroline drev også med bryting en periode og tok flere NM-medaljer.

- Hun tok sølv på sitt beste, akkurat som meg, humrer han.

Han var ivrig med å få henne inn i brytesporten. Da hun valgte å gi seg, ble han selv værende.

- Jeg har holdt på lenge og kjærligheten til sporten er stor. Jeg er heldig som får holde på med noe jeg stortrives med og det sammen med noen av de flotteste ungdommene i Norge. Derfor er jeg der fortsatt, sier han videre.

Han hyller også miljøet i klubblokalene i idrettshallen.

- Miljøet er enormt. Der møter jeg Bent Braseth, Ørjan Wenberg, Geir Morten larsen og så videre. Det er en herlig gruppe med både foreldre og tidligere utøvere. Min rolle er vel en sammenblanding av trener, showmann og bajas, flirer Rugås.

Til NM gleder han seg så det kiler i magen.

- Det blir ordentlig stort. På NM-dagen skal jeg være med på arrangementet i hallen, og være trener. Og ikke minst så skal jeg ha mange gledelige gjensyn med gode venner gjennom mange år i bryte-miljøet, sier han.

- Bryting er en liten sport. Man kommer tett på hverandre og det er ingen steder å gjemme seg. Vi er mange som har holdt på lenge - noen mye lenger enn meg., legger han til.

I en normaluke bruker han rundt åtte timer på brytingen. Er det stevne så går gjerne hele helgen også.

- Da jeg og Ørjan holdt på som verst gikk det vel mer enn 25 helger i året. Man skal være glad og takknemlig for å ha god støtte hjemme. Det er helt avgjørende, sier han.

- Å være i dette miljøet er viktig for meg. Bryting er viktig for meg. Jeg føler meg ung og sprek og det skal brytingen ha mye av æren for!