- Kjus og Aamodt var vesentlig bedre enn meg

NITTEDAL/FAUSKE: Lasse Kjus, Kjetil André Aamodt og Hans Petter Buraas var blant lagkameratene. Flere av dem ble mangemillionærer på idretten. Lasse Paulsen var alltid noen tideler for langt bak til å få de store premiene.

Ikke tilfeldig

En gang havnet han på tiendeplass bak ni østerrikere. Hadde han kjørt tre tideler fortere, ville det utløst en halv million kroner på konto.

- Men tre tideler er mye i alpint. Når man er flere tideler bak i hver eneste omgang, er det ikke tilfeldigheter, da er vinnerne bedre. Kjus og Aamodt var vesentlig bedre skiløpere enn meg. Vesentlig bedre, sier Lasse Paulsen, vel vitende om at han mange ganger bare var noen få tideler bak dem.

- Vi snakker kanskje bare om en hundredel for hver sving, men det er en grunn til den hundredelen, sier den tidligere landslagsalpinisten.

Ikke godt nok

Mot slutten av den siste vinteren på landslaget skjønte han hvor det bar. Han hadde ikke prestert godt nok, og han måtte i alle fall lykkes i noen av de siste rennene for sesongen. Da han heller ikke gjorde det, slo toppidrettens «naturlover» inn.

- Jeg var jo også litt gammel da, og det var ikke aktuelt for meg å stå utenfor landslaget og satse alene, sier Lasse Paulsen.

Gode opplevelser

I dag tenker han at det var en grei karriere han opplevde. Mange gode renn, mange gode opplevelser. Men rett etter at han hadde lagt opp, begynte han fort å tenke på hva han kunne og burde ha gjort annerledes.

- På slutten av 80-tallet, med Ole Kristian Furuseth, begynte de første skikkelig seriøse alpinistene å komme inn. De drev helårsidrett. Jeg var ikke seriøs alpinist før jeg var 16-17 år, og jeg ble kjørt dit det var snø, og kjørte på ski så lenge det var åpne bakker, sier han.

Teknikk og utstyr

- Da jeg kom inn på landslaget, merket jeg fort at de andre hadde gjort en helt annen grunnjobb. De var veldig godt trente utøvere. I dag ser jeg også annerledes på teknikk. Hvorfor la jeg ikke merke til at jeg burde gjort sånn og sånn. Og hvorfor brukte jeg ikke mer tid på tilpasning av utstyr, sier fauskeværingen.

- Fantastisk idrett

- Hvilket forhold har du til alpinsporten i dag?

- Det er en fantastisk idrett. Jeg liker best å se utfor, der mange elementer må til for å lykkes. Jeg vet hva som kreves. Fysikk, mental forberedelse, respekt. Det kan være skummelt.

Jeg synes det er flott å se tv-bilder fra de fine fjellene, og jeg er fascinert av de som nå er gode. Jeg skjønner hvor gode de er, og de kjører raskere enn de jeg tapte mot.

Idrettspappa til tre

Også som pappa hjemme i Nittedal har han et forhold til alpint. Han sitter i styret i Varingskollen Alpinsenter, som ble kjøpt av Hakadal IL for noen år siden. Der er han ofte sammen med sine tre gutter, en på åtte og tvillinger på seks.

Å være far for tre idrettsgutter fyller fort store deler av uka, for de driver ikke bare med alpint. Det er fotball, innebandy, langrenn, friidrett og faste bassengtider.

- Det sitter foreløpig langt inne å la barna stikke ut alene og komme hjem når det er mørkt. Det er mye trafikk der de skal gå og de må kjøres.