- Spis sei for livet

Norge er en merkelig fiskerinasjon. I 2018 eksporterte vi 2,7 millioner tonn sjømat. Vi eksportere følgelig mer enn 500 kilo sjømat per innbygger. Mens eksporten av fisk øker, spiser vi selv mindre fisk. Helsedirektoratet opplyser at forbruket av fisk har sunket med 18 prosent fra 2007 til 2017.

En stor forbrukerundersøkelse viser at unge under 34 år har redusert fiskespisinga med 46 prosent fra 2012 til 2017. En annen kostholdsundersøkelse viser at norske barn i dag spiser mer godteri enn fisk.

Trenden har dramatiske helsemessige konsekvenser. Folkehelsehelseinstituttet mener halvparten av gravide kvinner i dag har under det anbefalte dagsinntaket av jod. Jod er avgjørende for utvikling av barnets hjerne. Jodmangel skyldes, i hovedsak, mindre inntak av melk og hvit fisk.
Hvit fisk er også en selenkilde. Selen forebygger mot prostatakreft. Fisk inneholder omega-3-fettsyrer - brainfood. I det hele tatt: det er sundt å spise hvit fisk.

Jeg undres hvorfor vi da spiser mindre og mindre fisk. Er fisk blitt for dyrt? Smaker ikke fisk godt lenger? Er fisk blitt for krevende å tilberede? Er fisk lite tilgjengelig?
Jeg stiller gjerne barn og ungdom spørsmål om fisk. Jeg får sjelden høre at de ikke liker fisk. Jeg får oftere høre «mamma lager fisk bare én dag i uka, så da blir det bare sånn».

Utfordringen, og nøkkelen til endring, ligger hos unge voksne. Argumentet om dyr fisk kjøper jeg ikke. Hvis man velger å pusse opp badet til 250.000, ja da blir det kanskje lite penger til mat.
Tilsvarende, hvis man investerer i et nytt, lekkert kjøkken, ja da ser det kanskje tiltalende ut å lage mat.

Men hvis man ikke investerer i tid til å bruke kjøkkenet, og å lære opp egne barn i matlaging, hva er da vitsen med et kostbart, trendy, kjøkken? I dagligvarebutikker kan du finne både dyr og rimelig fisk.
Fiskeboller og fiskekaker er rimelig og sunn mat. Fiskekaker er super grillmat, og bør absolutt utfordre den klassiske grillpølsa.

Sommer i Salten er sei. Etter første slåtta dro menn og gutter fra indre Salten ut til værene for å fiske sei. Gammelsalta sei er Salten-mat. Nå, rundt midtsommer, når seien går i raudåte, er beste tida for salting.

En ting er i hvert fall sikkert. I Salten står vi med begge beina midt i matfatet. Vi mangler ikke tilgang på ferske råvarer. Fisk oppbevares best levende i havet, og i Salten har vi mye hav.
Sei er min favoritt. Sei er lett tilgjengelig, sei er anvendelig, sei er smakfull. I mange generasjoner har sei vært selve sommerfisken i Salten.

Har du tilgang på båt, ja da har du også tilgang på sei. De siste årene har vært gode seiår mange steder i Salten, med mye fin revsei/klubbsei å få, både på juksa og garn. I Salten har vi mange småbåthavner, med mange kostbare båter. Men bare et lite mindretall brukes til fiske.
Min erfaring er at 90 prosent av fritidsbåtene i liten grad brukes til fiske. Det mangler ikke båter. Det mangler en kultur for å fiske og å tilberede fisk.

På sommeren går småseien ofte på grunt vann. Da er det fint å fiske med stang fra berg på strømsterke steder. Eksempler er Alvenes i Fauske, Saltstraumen i Bodø og Kjellingstraumen i Gildeskål. Er du rullestolbruker, har du en fin mulighet fra tilrettelagt brygge ved Indre Strøksnes i Sørfold.
Seifiske med stang fra land er en trivelig familieaktivitet. Kan du ikke filetere, ta kontakt med eldre naboer. De kan det ganske sikkert. Eller la barna bruke mobilen til noe fornuftig: gå på YouTube og lær av video.

Sei i Salten handler om sammenhengen mellom det vi lever av, det vi lever i og det vi lever for.
Mine barnebarn elsker heldigvis sei. De går bananas når de får nytrukket, egenfiska, småsei med rømme og flatbrød. Selv går jeg i dvalemodus om jeg i tillegg får lever.

En annen favoritt er seigryte med spagetti, purreløk og fløte, mmm.
To ganger har jeg opplevd at 10-12-åringer som hevder de aldri har spist fisk i hele sitt liv, har tatt skikkelig i på varmrøykt sei.
Oppskrift: Et lite varmrøykeri (eks ABU-røyk), seifilet som saltes lett noen timer før røyking, brødskiver og hvitløkrømme. Det motiverte selvsagt at barna selv hadde fiska seien og tilberedt den. Varmrøykt, egenfiska sei blei nøkkelen til å spise fisk.

I Salten er seien ingen trua fiskeart. Det ser derimot ut til at vi som fortsatt spiser sei er i ferd med å bli en trua kulturell minoritet. Det må vi endre. Fra nå av trenger du ikke å håpe på steiksol og varme. Nei, gi oss en laber sørvest, 12 plussgrader og regnbyger. Da biter seien.