GJØREMÅL. Janne Nilsen har prøvd å leve som normalt i karantenetiden etter ferieturen til Østerrike. - Folk bryr seg og er hjelpsomme. Det setter vi stor pris på, men jeg savner å kunne gå på butikken å gjøre impulskjøp, sier hun. Snart begynner hun å jobbe som lærer igjen - hjemmefra. Foto: Per L. Mosti
GJØREMÅL. Janne Nilsen har prøvd å leve som normalt i karantenetiden etter ferieturen til Østerrike. - Folk bryr seg og er hjelpsomme. Det setter vi stor pris på, men jeg savner å kunne gå på butikken å gjøre impulskjøp, sier hun. Snart begynner hun å jobbe som lærer igjen - hjemmefra.

Snart ferdig med karantene: - Har vært skremmende å følge utviklingen

For snart to uker siden havnet Janne Nilsen i karantene etter ferietur til Østerrike. - Det har vært skremmende å følge utviklingen, sier hun.

Publisert Sist oppdatert

Janne Nilsen og Per L. Mosti kom hjem fra skiferie i Østerrike søndag for snart to uker siden. Samme kveld havnet landet på lista over land som tilsa karantene.

De tenkte de at det var bare et ”føre var-tiltak”, og at de etter to uker skulle ut i jobb igjen.

Ikke følte de seg syke, og ikke har det kommet noen symptomer på smitte - i alle fall var det status på torsdag.

Voldsom utvikling

Mens de har sittet i karantene, som noen av de første i Fauske kommune, har ting endret seg drastisk og i enormt tempo.

- Det har vært en voldsom utvikling, og det har jo skjedd vanvittig mye. Da vi havnet i karantene var det jo ingenting i Norge, sier Janne.

- Vi registrerer at mange av de som er smittet har vært i Tyrol i Østerrike. Vi føler oss ikke skyldige i noe som helt. Ikke er vi syke, og da vi dro var det ingen anbefalinger om å ikke gjøre det, sier hun videre.

Følger godt med

Hun har fulgt godt med på situasjonen og synes det er skremmende å se hvor fort det går.

- Jeg hører podkaster og ser nyheter. Men man kan ikke se alt. Da blir det for mye, i alle fall for meg.

Siden de ble satt i karantene har Per jobbet som vanlig hjemmefra og de har fått folk til å handle for seg.

Savner å handle selv

- Nå ser jeg at Coop også kan levere varer, noe som er veldig bra. Hittil har vi fått slekt og venner til å hjelpe oss, sier hun, og setter pris på velvilligheten folk har vist.

- Men jeg savner å handle selv. Savner impulskjøpene som følge av at man er i butikken og kjøper noe fordi man får lyst på det der og da. Middager er lett å planlegge og vi har ikke hamstret. Vi har mye på lur, som vi har kunnet bruke, men hadde jeg vært på butikken kunne jeg lett plutselig fått lyst på en banan eller en is eller noe sånt, sier hun.

Snart på jobb igjen

Mandag skal hun i jobb igjen ved Sulitjelma skole - hjemmefra.

- Jeg er lærer på mellom- og ungdomstrinnet. Det blir en annen hverdag, men vi får gjøre det beste ut av det. De andre lærerne har jo fått en forsmak på det, men jeg satser på at jeg kommer raskt inn i det. Og nå kan jo elevene det, så det går sikkert bra, tror hun.

I verste fall varer tiltakene med for eksempel stengte skoler ut hele skoleåret.

- Det gir noen utfordringer med tanke på eksamener og slikt, men der vil det bli bestemt fra sentralt hold hva som skjer, og det får vi da forholde oss til.

Måker snø med et smil

- Hele verden er jo berørt av dette. Det har jeg stor forståelse for, og i denne situasjonen får vi jo mye god læring på mange områder, mener hun.

Nilsen sier at det er en situasjon som de fleste som lever i dag aldri har opplevd maken til, i alle fall i vår del av verden.

I tillegg til å ha fulgt med på nyhetene og hørt en god mengde podkaster har hun også måket mye snø og gått turer.

- Alle sier de er lei av snøen. Vi er glad for den, for den gir oss noe å gjøre, ler hun.

Kontakt betyr mye

- Jeg går tur, og det trenger ingen være redd for. Jeg møter ikke så mange uansett, og når vi møtes så er det på hver sin side av veien. Man må ta hensyn og respektere andre folk og rådene som gjelder, men samtidig leve, fortsetter Janne.

Hun sier at det er viktig for dem at folk tar kontakt med dem, og at det er forskjell på karantene og isolat.

Mye som normalt

- Noen av naboene kan vi ikke møte fordi de er i risikogruppen, men da bruker vi telefonen. Folk har vist at de bryr seg og det betyr kjempemye for oss, sier hun.

Hjemme har de to beholdt døgnrytmen og prøvd å leve så normalt som mulig.

- Per tar den vanlige halvtimen lunsj, men ellers så jobber han i det som er normal arbeidstid. Jeg gjør som vanlig jeg også, står opp tidlig og legger meg tidlig. Det er som normalt, bare at nå er det stort sett kun innenfor husets fire vegger, sier Janne Nilsen.

Powered by Labrador CMS