Slapp av, stemningen kommer

Julestress. Det er et ord som kan manifestere fram det aller verste og samtidig det beste i mennesket. Det kan være verdens verste ting, men samtidig er det jo det som leder opp til tida som veldig mange holder veldig høyt.

Vi er kommet til midten av november nå, og det er bare en drøy måned igjen til den store dagen. Jeg innrømmer det glatt, tross mine nylig oppnådde 44 år, jeg elsker jul like hardt nå som da jeg var liten. Det er bare noe totalt magisk for meg med tida, konseptet og bare det å være sammen.

Så det er kanskje derfor jeg ikke lar meg rive totalt med når folk rundt meg sier at de ikke har noe som helt julestemning, og at de rødt innpakkede marsipanpølsene som er ute i butikken lenge før Halloween er i mål, ødelegger for både advent og den generelle julefølelsen.

Joda, jeg kan forstå at det vanner ut begrepet litt, men det er jo ingen som tvinger noen til å kjøpe. Da er det litt verre med de som kjører på med julemusikken for tidlig, for den er faktisk en mye mer sentral del i hele stemningsoppbyggingen enn julebrus på Rema.

Men, poenget for meg, er at uansett hvor mye det måtte komme utenfra i lida fram til juleferie og noen dager med fred, så er det ingen ting som kan drepe det for min del.

Jeg får julestemning uansett. På den måten er jeg kanskje av det enkle slaget, men det skal ikke mer til enn de rette tonene på det rette tidspunktet, lukten av litt lammerull på brødskiva, eller at jeg endelig tenker det er lov å legge en gräddost i handlevogna.

Det føles veldig godt å vite at det er sånn, for jeg synes oppriktig det er leit at det er mange som ikke kjenner på den samme gleden. Når det altoppslukende er å lage en jul som er så langt utenfor det som er realistisk at det ikke finnes koselig lenger, så er det kun en trist affære.

For min del går det helt fint om pakkene er myke og ikke trenger de å være så mange heller. Gjennom årene har jeg lært at det viktige i jula, er ikke nødvendigvis det som kan kjøpes for penger.

Men jeg skal ikke ta gavegleden bort fra folk, for all del. At både unger og voksne blir gira av presanger, er jo bare helt normalt. Men det går helt fint for meg om det ikke er meg det skal handle om på julekvelden.

Det skrives mye og føles som det snakkes mer om alt stresset som folk føler i forbindelse med jul. Jeg kan ikke legge det på noen at det ikke skal være lov, men faktum er at det blir straks mer koselig om man klarer å legge forventninger og opplevelse på samme nivå.

Så skjønner jeg at det ikke er så lett mellom voksne som sliter med rødglødende kredittkort, og unger som forventer mer enn det man greier. Men det går an å snakke om det, og prøve så godt man kan å lage den best mulige julen, for alle parter.

Mitt enkle budskap i dag er å ikke stresse for at stemningen ikke har meldt seg ennå. Det er strengt tatt litt for tidlig for det uansett. Men når snøen kommer, når Bing Crosby drømmer om en hvit jul, og folk og fe kommer hjem til høytiden, da kommer den snikende, jeg lover.