Skjeggete fjøsnisse sjekket inn og sovnet

Det er en sånn dag der alle lyder er pakket inn i vatt. Det er stille. Forunderlig stille. En lavmælt stemning. I alle fall til en barnehage å være. En svær skokk med unger og ditto voksne vandrer litt utålmodig omkring. Speider etter et velkjent syn i det fjerne. ”Kommer´n ikke snart á?”

Å jo da. Han kommer. På slaget klokka 10.00. Det er 1. desember, og da sier regelboka at en underlig skapning skal flytte inn på låven. Stillheten brytes av lyden av hjul som ruller. Bevegelsen aktiveres av den staselige hesten, som følger kuskens anvisninger. Bak i kjerra sitter han. Selveste fjøsnissen.

Ivrig vinking følges av et og annet veldig lavmælt ”ho ho”. Det høres på stemmen at den veldig skjeggete skapningen har hatt en strabasiøs reise.

Fjøsnissen mumler i skjegget. Eller skjegges det i mumlinga? Det er ikke godt å si for alt skjegget. En autorisert fjøsnissespråk-kodeknekker kan avsløre for avisas utsendte at det nok kan tyde på at den nyankomne gjesten planlegger å legge seg litt nedpå.

Tross den åpenbare påkjenninga med den lange reisen har fjøsnissen energi nok innabords til å ta en ekstra runde rundt parkeringsplassen før han ber ”sjåføren” legge veien mot låven. Alt for ungene, synes å være mottoet.

De 80 ungene fordelt over de fem avdelingene i barnehagen synes å være svært tilfreds med at den snodige - og tidvis ganske rampete - nissen er på plass i låven.

- Han gikk rett opp stigen og bare la seg ned. Han må ha vært veldig sliten, og da er det viktig at han får sove, sier Cassander Engan (5).

Eline Mathisen (4) er ganske sikker på at fjøsnissen er så sliten fordi han har reist så langt.

- Han har jo reist helt fra Nordpolen. Det er langt det. Så han ble sliten, og reinsdyrene ble slitne. Men de er sikkert skikkelig slitne nå, for de dro jo hjem igjen, sier Eline.

Eline beit seg også merke i at det var veldig mye skjegg i ansiktet til fjøsnissen.

- Det var sååååå mye. Jeg så at han måtte løfte litt på skjegget. Det var litt rart. Hele ansiktet var jo bare skjegg, sier Eline, med en trillende latter til.

Ungene går en frydefull og en undringens tid i møte nå som fjøsnissen har sjekket inn. Han har nemlig vist seg tidligere å være litt av en skøyer.

- Ha ha. Han er så rampete. Han tøyser og tuller med mye. Sånn som å henge utedressene våre opp ned på plassene våre, humrer Levin Moen Pedersen (5).

Pedagogisk leder Susanne Bjur (36) på avdelingen Stabburet kan bekrefte at fjøsnissen deres er av det julebøllete slaget.

- Fjøsnissen har en greie for dette med å tulle med klærne til ungene. Og skoene. Og så synes han det er festlig å blande nugatti i smøret. Det synes barna selvsagt er veldig gøyalt. Vi får nå se hva for sprell han finner på i år, smiler Susanne.

Hun kan også bekrefte at den nyankomne populære gjesten er ganske god til stadig å legge seg nedpå.

- Det går mye i soving. Vi er av og til og ser til nissen, og da ligger han i senga si på låven og sover veldig dypt. Det er jo ikke så rart, for han er ganske aktiv om natta. Så da må det jo soves på dagen da. Sånn må det jo nesten være, sier Susanne.

Fjøsnissen blir værende på gården til sånn rundt lille julaften.

- Vi skal ta godt vare på han fram til det, og sørge for at fjøsnissen vår har det bra.

- Han var jo veldig skjeggete. Kan det være at dere tilbyr skjeggpleie?

- Ha ha, nei det tror jeg ikke. Vi liker fjøsnissen vår som han er. Men det blir nok å tilby noen gode porsjoner med grøt. Det er han glad i, forteller Susanne Bjur.

Styrer Jim Frode Hansen er minst like entusiastisk som ungene i det han snakker om fjøsnissen.

- Det er mye gøy med denne gjesten. Hver morgen er det stor spenning; har han rampet seg gjennom natta. Og det har han jo ofte. Det blir litt sånn desembermagi for ungene, og det er jo bare herlig, sier Hansen.

KENNETH STRØMSVÅG