- Situasjonen på Helsetunet er svært urovekkende

FAUSKE: I cirka et år har den 88 år gamle demente moren til fauskemannen Steinar Brandt bodd på Helsetunet. Nå er han bekymret for situasjonen på avdelingen.

- Etter nedbemanning er det for få til å passe på dem, mener han.

Krever stabilitet

Litt av utfordringen er at de som bor der er dement, og at det ikke er bare bare å gjøre endringer.

- Demens krever en stabil hverdag, både når det gjelder hvem de har rundt seg og hva de før. Uro og forstyrrelser gjør dem utrygge, og det kan skape krevende situasjoner, forklarer Brandt.

Etter en helg med mange ”ukjente” på jobb, har han merket at moren er mer urolig.

- De som er på jobb er fantastisk flinke og greie og jeg har ikke noe å utsette på dem, legger han til.

Krevende flytting

Som følge av nedbemanning har pasienter blitt flyttet på, i stedet for at bemanningen økes slik at beboerne kan være der de er vant til å være og føler seg trygg.

- Moren min har blitt flyttet tre ganger på to måneder. Det er flere beboere som har opplevd dette, og det er krevende for dem, sier Steinar Brandt.

For få på jobb?

Når han har vært på besøk hos henne, har han registrert at det stort sett er to pleiere på jobb, enten hjelpe- eller sykepleier.

- Med åtte pasienter kan det bli hektisk, og det kan umulig være heldig. Om noen trenger hjelp av to pleiere er det ingen til å passe på de andre, påpeker han.

Nå lurer han på om det ikke er en norm som sier hvor mange som skal være på jobb på samme måte som i skole og barnehage.

- Jeg ser at de ansatte til tider er presset og veldig stressa, og jeg har sterk medfølelse med dem.

Farlige situasjoner

Fauskemannen kjenner til flere farlig situasjoner som skal ha skjedd når beboere har vært uten tilsyn.

- Det har blitt kastet ting ned fra lufteverandaene. Én gang traff det en bil, men det går jo folk forbi der også som kan bli truffet. Det har også vært en episode der moren min klippet av en ledning slik at det ble kortslutning. Hun trodde antakelig at det var en tråd, forteller han.

Steinar Brandt sin største frykt er at det skal oppstå brann på avdelingen og at de ikke er mange nok til å hjelpe beboerne ut.

- Hva kan skje om de ansatte har det for travelt? En gang ble det forsøkt levert ut feil pasient, sier han.

Slutt på livsgleden

Saltenposten har tidligere skrevet om Helsetunet som ble sertifisert som såkalt livsgledesykehjem.

- Nå innfrir de ikke kravene til å være det lenger. Det er ingen aktiviteter innendørs eller ute, det er helt forferdelig. En av pasientene skal ha sagt at ”her er ingen ting å gjøre og det er ikke verdt å leve lenger, så jeg kan like gjerne dø”, forteller han.

Brandt har fått til svar at koronasituasjonen er årsaken til at det ikke er aktiviteter, men han mener at de burde kunne gjøre noe.

Har klaget

Brandt vet om flere pårørende som har klaget på tilbudet oppover i systemet i kommunen og til Fylkesmannen etter at det ble færre på jobb.

- Jeg har også kontaktet politikere og spurt dem om hva som skjer. Vi forstår hvordan økonomien er, men dette er ikke noe bra situasjon, sier han.

Han har inntrykk av at politikerne gjerne vil finne en løsning, men at de ikke klarer å bli enige.

- Det virker ikke som om de finner noe fornuftig løsning med det første, og som pårørende føler man bare håpløshet. Hvordan skal de ivareta den eldrebølgen som kommer når de bygger ned?

Fortvilet

- Som pårørende er dette forferdelig tungt og fortvilet å oppleve. Man føler at man burde vært og gjort mer for beboerne, og jeg er urolig for de som jobber der. Flere hender ville gitt en lettere situasjon både for ansatte og pasienter, mener Brandt.

Han håper det kan være rom for å gjøre noe på tross av kommunens dårlige økonomi, og har en oppfordring til politikerne:

- Rydd opp! Gjør noen tiltak som gjør at de svakest blir hørt! Det er lett å kutte der de som blir berørt ikke har noen stemme utad.