Sigve og Sofie sin dramatiske start på livet

Det er fredag 9. juni 2006. Siw Ingebrigtsen Stien og mannen Rune venter tvillinger, og termindato er satt til 11. august. Magen hennes er 140 centimeter i diameter, og de spøker med at det er kjappere å hoppe over henne enn å gå rundt.

De vet at et av barna er ei jente, men den andre har de ikke fått vite kjønnet på. Familien, som allerede teller åtte stykker med hans og hennes barn fra tidligere, gleder seg stort til tvillingene skal komme.

Denne natta har hun ligget med kynnere hele tiden, og bestemmer seg for å ringe til jordmoren på Fauske for å høre om hun kan komme inn til kontroll. Jordmoren kommer hjem til henne i stedet.

- Da hun hadde undersøkt meg, sa hun "Nå skal vi dra til Bodø". Jeg sa at jeg godt kunne kjøre selv, for da kunne jeg plukke opp Rune på turen, siden han jobbet på Vikan, forteller Siw.

Jordmoren er rolig, men bestemt. Hun bestiller ambulanse, og blir med utover. Det Siw ikke vet, er at en ambulanse kjører dem i møte, og at det står to kuvøser klar på sykehuset.

- Det var en trygghet å ha jordmor med seg, og jeg tenker med forferdelse på kvinner som føder i ambulanse eller legeskyssbåt, sier Siw.

Fødselen er ikke i gang, men Siw blir værende på sykehuset. "Her skal du ligge", er den klare beskjeden hun får.

Natt til mandag våkner hun av at hun styrtblør. Hun løfter på dynen og konstaterer at det er blod, og ikke fostervann som kommer ut.

- Jeg er blitt fortalt at hadde jeg ikke vært i Bodø, så er det ikke sikkert at vi fire hadde sittet her sammen nå, sier hun alvorlig.

Det er ikke alt hun husker av det videre hendelsesforløpet, men hun var imponert over hvor godt trent personalet var på en krisesituasjon.

De forbereder seg på et hastekeisersnitt, og mens anestesilegen står ved hodeenden av Siws seng, hører hun fødselslegen spørre: "Kan jeg skjære?"

- Da svarte anestesilegen "Nei, ho e ikke klar", men så skar han uansett. Jeg kjente heller ingen ting, minnes Siw.

Hjemme på Fauske har Rune fått en telefon fra sykehuset.

"Nå er det noe på gang, men du trenger ikke å skynde deg", lyder beskjeden. Rune lar være å vekke barna som er hjemme, og legger igjen en lapp før han drar: "Dagfinn, Marte, Håkon. Jeg dro til fødeavdelinga kl. 02.30 - vi snakkes! Rune", står det på den.

Klokken 03.12 løftes en liten jente ut av Siws mage, og to minutter etterpå er også gutten født. Når Rune ankommer Nordlandssykehuset, ligger Siw i narkose, og tvillingene er tatt godt vare på inne på nyfødtintensiven.

- Jeg fikk beskjed om å sitte og vente. Så kom fødselslegen inn til meg og forklarte alt som hadde skjedd. Det var veldig fint, synes han.

I 7-8-tiden på morgenen får pappaen komme inn og se de nyfødte. Langt utpå dagen blir Siw trillet ned i senga fra oppvåkninga og til nyfødtintensiven, blek, men fattet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sofie veide 1.998 gram da hun ble født, og Sigve var 1.926 gram. Begge gikk ned til rundt 1.600 gram i løpet av det første døgnet, og mistet mer vekt enn det som er vanlig for barn som er født rundt termindato.

I starten lå tvillingene i lukket kuvøse, etter hvert fikk de åpen kuvøse. Siw hadde lite morsmelk, men ble oppfordret til å bruke brystpumpe og levere det hun hadde. Barna fikk spesialmelk og ekstra tilskudd. Siw hadde flyttet inn på pasienthotellet, men var i såpass dårlig form at hun satt i rullestol.

- Der fór jeg gjennom gangene med noen dråper brystmelk for å levere det, også midt på natta.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun følte seg mye alene, og noen dager ble også nyfødtintensiven stengt.

- Hvis noen av barna ble akutt syke, fikk ikke vi lov til å komme inn. Det var litt sårt, men vi skjønte jo hvorfor det var slik, sier hun.

I slutten av juli fikk ungene komme hjem. De var fortsatt små, og folk som kom på besøk turte ikke å ta i de.

Sigve hadde litt problemer med å ta til seg næring i starten, så han måtte få mat hver fjerde time døgnet rundt.

- Vi ga ham mat med en plastsprøyte, nøyaktig mengde hver gang, minnes Rune.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Pappaen var hjemme noen uker i starten, og etter nyttår delte de på permisjonen slik at de var hjemme annenhver uke.

Siw jobber som optiker, og det var ikke så enkelt å få vikar for henne. Derfor begynte hun å jobbe litt allerede da tvillingene var noen måneder gamle, og ungene var ofte med. Arbeidsplassen gjorde litt artig ut av det også, for på annonsen og i kundebrevene fra den gangen, er det bilde av Siw med de to babyene på armen.

De har hatt gående to helsekontroller med ungene parallelt. Én med utgangspunkt i fødselsdato, og en utfra termindato.

- Jeg husker en gang vi kom dit, at helsesøstra sa "Oi, for en rikdom". Det er jeg helt enig i, sier Rune rørt.

Har du lest: - Det er ikke alltid livet blir som planlagt

Tvillingene har alltid hatt hverandre, alltid hatt en lekekamerat.

- Sigve er så omsorgsfull fremdeles, og er den som passer på at de kommer seg dit de skal i tide, forteller Siw.

Artikkelen fortsetter under bildet

Siw var 38 og Rune var 47 da de ventet tvillingene. Med godt voksne foreldre, er det ingen selvfølge at ungene blir friske. Det er det heller ikke når de blir født for tidlig.

- Jeg er veldig takknemlig for at det gikk så bra, sier Siw.

Selv om de ble født for tidlig, har de vært skånet fra sykdommer eller problemer som følge av dette.

I dag er de er to friske og aktive ungdommer. Sofie danser ballett, og Sigve går på karate - i brødrenes fotspor.

Den store lidenskapen deres er fisking. Hver dag de gjorde lekser uten å protestere, fikk de ti kroner. Dette har de spart, og for noen år siden kjøpte tvillingene, delvis subsidiert av foreldrene, sin første båt i lag. Den har de ved hytta på Kvantoland. Der drar de ut og fisker, og sløyer fisken sin selv.

- Vi har ikke fått varene inn på hytta, før de er nede i båten, ler moren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selv husker ikke Siw så mye fra den første tiden etter at de ble født, og er glad hun har familie og venner med fotoapparat.

- Jeg får ståpels når jeg ser på bildene nå, men når man er midt oppi det, så tenker man ikke over hvor alvorlig situasjonen er. Jeg følte meg trygg hele tiden, sier hun.

Søndag 17.november markeres Verdensdagen for prematurfødte. På prematurforeningen.no kan du lese mer om temaet.