Sein og slitsom slåttonn i bratt terreng

Fra Lakselva i bunnen av Misværdalen stiger lia bratt opp mot fjellbandet. En rekke gårder har kloret seg fast halvveis oppe i lia og danner grenda Karbøl. For en generasjon tilbake var flere av gårdsbrukene i drift med litt kyr og mange geiter. I dag er gårdsbrukene nedlagt, bare jordveien avhøstes fortsatt.

Ett unntak finnes likevel. Hos ekteparet Kjersti Anyango Sigvang Bergquist og Harald Bergquist ytterst i Karbøl er fremdeles gården Nordhus på Skjyttevolden i full drift.
Det er sau det går i. Nå er sauene på sommerbeite i fjellet, og det er tid for slåttonn og forberedelser for vinteren.

Hos familien Bergquist foregår en stor del av slåttonna på gammelmåten. I det særdeles brattlendte terrenget er slåttonn etter gamle og velprøvde metoder det eneste som duger. Men slitsomt ser det ut til å være.

Mange lange hesjer strekker seg snorrett bortover slåttmarka ovenfor gården. Øverst oppe på et engstykke er det full aktivitet.
Vi rusler, eller snarere klatrer bort til slåttefolket for å slå av en prat. Harald Bergquist tar i mot mens vi får igjen pusten og utbryter: "Her var det jammen bratt! Det må være ganske slitsomt å onne her?

Det er ikke et hvilket som helst engstykke vi befinner oss i. Nordland fylke i samarbeid med Bioforsk Nord på Tjøtta har satt en del kriterier etter ymse indikatorer for å definere forskjellige engstykker. Denne enga her er definert som

Harald smiler og samtykker: - Ja, her er det bratt. Det er umulig å benytte moderne redskaper, men det er for galt at ikke enga blir slått. Derfor gjør vi det som i gamle dager, nesten, bare selve slåinga blir gjort maskinelt.
Ved hesja står det en bred, lav traktor av et merke vi ikke kjenner, med slåmaskin påmontert. Harald forteller at den ble hentet i Østerrike for tre år siden og tåler hvor bratt det skal være.

på grunn av sitt artsmangfold og bonitet. En slåttemark etter denne definisjonen skal ikke gjødsles eller pløyes opp.

Her er blomster i fleng, rødkløver, prestekrager, blåklokker for å nevne noen, 15-20 arter er registrert. Og hvilken duft, en ange som ikke kan beskrives stiger opp fra det nyslåtte høyet. Vi kommer i hu en gammel duft som het "Duften av nyslagent hø", ikke rart at angen i sin tid satte navn på en parfyme.

Den skal også avhøstes så sent at blomster og urter har sprunget ut i full flor.
Gresset må enten tørkes på marka eller hesjes

på stedet for å sikre frøspredning på slåttemarka.

Men tilbake til virkeligheten. Hele familien deltar i slåttonna, til sammen tre generasjoner. Det går med liv og lyst, og alle deltar fra den yngste til den eldste. Etter at høyet er slått og raket fram til hesjene blir det hengt opp. Hesjene har mange rom og seks strenger benyttes.

Harald forteller at de har holdt på i seksten år med tørrhøyslått. Familien slår nærmere 110 dekar eng hvorav tjue etter gammelmåten med hesjing. Det øvrige balles.

De regner med å sette opp rundt tjue hesjer av ulik lengde.

Det er et intensivt arbeid, og typisk familiepreget, kanskje mest slitsomt for de yngste.
- Det er en god lærdom for de unge selv om det er tungt, men godt å ha med seg videre på ferden, sier Kjersti og Harald.

Familien Bergquist er opptatt av å ta vare på kulturlandskapet. Før sauene slippes på fjellet om våren går de fire uker i innhegninger rundt gården for å holde vegetasjonen nede. Det synes også godt, det er en usedvanlig velstelt gård og slåttemark som vi finner her ytterst i Karbøl i Misvær.

LARS OLAVHANDELAND