SKAL SEILE. Elevene på Rognan ungdomsskole skal blant annet lære å seile en slik nordlandsbåt, etter hvert som båtene blir ferdig. Her er der Alfred i Karlsøyvær som er ute og seiler en to og en halvroms nordlandsbåt. Klikk på bildet for å se alle bildene av hvordan Kai Linde bygger en nordlandsbåt. Alle foto: Kai LindeTØFF JOBB. På en båt er ingenting rett eller parallelt. Tvert om kreves det en del styrkedeler som har kraftig bøy som for eks. spant som kalles for innved i en klinkbygd båt. Også overgangen fra kjøl til stavn som heter lot må være krumvokst. Det er et kne som nesten går vinkelrett opp. Hertil må det brukes røtter som går ut fra stammen i egnet vinkel. Da følger fiberretning i treet krummingen og det blir sterkt. Røtter graver jeg enten på myr eller grunt fjell, da blir rotutløperne få, men store. Vindfall er ikke alltid egnet til å ta røtter av, selv om det virker enkelt å ta de. Men i dette tilfelle valgte vi vindfall som skogeieren velvillig lot oss forsyne oss av. Valgfaggruppen friluftsliv fra ungdomsskolen jobbet hardt med å renske og få ut røttene.STABLER. Elever fra Rognan ungdomsskolen har vært med ved flere anledninger. Det startet med å hugge røtter i skogen. Her er to elever fra friluftslivsgruppen som lærer hvordan det stables båtbord. Strø skal ligge rett overfor hverandre og margsiden av materialene skal ligge oppe.LOTENE. Båtbyggingen starter med å lage til kjølen. Overgangen mellom kjøl og stavn heter lot og er en rotkrok. Under trebåtdagene høvlet jeg til lotene. Disse blir da satt i hop med kjølen med skrålask.STRÅKJØL. Jeg pleier å sette under stråkjølen nå. Den er av slitesterk bjørk og blir smurt inn med tretjære i sammenføyningene.STAVNER. Så hugger jeg ut stavner og høvler de til rett fasong. De blir da lasket opp på lotene. Kjøl, lot og stavn blir kalt for røys og er liksom selve ryggraden i båten. Et nytt bord blir heftet til med båtklemmer. Bordet blir skoret (presset) ut fra skorstokken til det kommer i rett legg. Plassering av skorene er viktig for å få rette fasongen i skottene, altså i endene av båten. Bordet må tilpasses både i form og i overgangen med rette vinkler i fasen til bordet nedenfor og til stavn. Bordet blir også høvlet litt tynnere der det skal bøye mye.HALSBORDET. Her i midten ligger halsbordet i 10-11 grader og har en bredde på ni tommer. Vinkel og lengde gir en eksakt vektor, så de neste vektorene for hvert bord- og båtens form er bestemt.LIGNER FISK. Etter at røyset er satt opp blir det lagt på bord. Båten skapes mens den blir bygd. All bording retter seg etter tre snitt, ved frambandet, i midten og ved bakbandet. Vi snakker om at båten blir bygd på bredde og legg av hver enkelt bord i disse snitt. Legget blir justert med skorer som presser bordet ut fra skorstokken under taket. Bredden måles i norske tommer og blir avsatt etter bordet er klinket fast. Så blir det skyting, altså høvling av bordets øverkant med utgangspunkt i disse tre merker og med båtbyggerens erfaring og øyemål. På bildet vises botn av båten. Det er her mye av båtens egenskaper blir avgjort. Kjølbordet står mer på båter bygd for seil og ligger mer for robåter. Halsen, bord nummer to må ligge godt for åt det skal bli en stødig båt. Bredden av botn i midten er i utgangspunktet 1/8 del av røyslengden, små båter får opptil to tommer ekstra, store ligger en par tommer under. Skolebåten skal bli en ekstra stødig båt og jeg har økt bredden her i forhold til normalen. Det går naturligvis ut over hvor lettdreven båten blir. Det skal bli en traust båt! Med ferdig botn ligner båten nå litt på en fisk. Det er mye vri i halsbordet.RIKTIG FASONG. Et nytt bord blir heftet til med båtklemmer. Bordet blir skoret (presset) ut fra skorstokken til det kommer i rett legg. Plassering av skorene er viktig for å få rette fasongen i skottene, altså i endene av båten. Bordet må tilpasses både i form og i overgangen med rette vinkler i fasen til bordet nedenfor og til stavn. Bordet blir også høvlet litt tynnere der det skal bøye mye.TETT. Bordene klinkes sammen med galvaniserte båtsaum og roer. For å gjøre båten tett legges det en bomullstråd med tjære i mellom bordene. I lengde blir bordene skøytet sammen med en skrålask, som også blir klinket sammen.INNVED. En klinkbygd båt skapes mens den blir bygd ved at bordene settes på først. For å stabilisere formen settes det inn band, også kalt for innved. Tykke greiner av furu som er krumvokst, må felles nøyaktig til bordene. I endene sitter røtter som er vokst omtrent i 90 graders vinkel. Denne typen for innved kalles for fotstø.
SKAL SEILE. Elevene på Rognan ungdomsskole skal blant annet lære å seile en slik nordlandsbåt, etter hvert som båtene blir ferdig. Her er der Alfred i Karlsøyvær som er ute og seiler en to og en halvroms nordlandsbåt. Klikk på bildet for å se alle bildene av hvordan Kai Linde bygger en nordlandsbåt. Alle foto: Kai Linde
Se nordlandsbåten til ungdomsskolen bli bygd trinn for trinn
Båtbygger Kai Linde har fått penger til å bygge nordlandsbåter, som ungdomskolene skal få bruke.
SALTDAL: Saltenposten har fulgt byggingen trinn for trinn. Hver lørdag i høst har det vært en artikkel som forteller om byggingen. Nå kan du følge hele byggeprosessen i bilder.
11 prosjekter
Forbundet Kysten fikk 7,9 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DnB til prosjektet «Tradisjonsbåt - bygging og bruk».
Disse pengene fordeles på fire år, og båtbygger Linde er en av 11 prosjekter som fikk støtte.
Inn i læreplanen
Skolen er klar for å inkludere bruk av båtene i læreplanen sin.
- Lærer Frank Borkamo og rektor Kjetil Monsen ved Rognan ungdomsskole vært interessert i å være med på dette. Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, men det ordtaket kunne like gjerne vært at vi er født med ei åre i hånda. Før var det livsnødvendig å lære seg å ro, og gjennom dette prosjektet får elevene i alle fall muligheten til å ta det opp, sier Linde.
Elevene har også fulgt båtbyggingen. De var blant annet med på å finne emner til båtene i skogen i nærområdet.
Roing
Han er opptatt av at både elevene skal lære seg å ro, samt få lært om båtbyggertradisjonen. Gjennom flere år har 6. klassingene gjestet båtbyggeriet hans gjennom Den kulturelle skolesekken.
- Da er det flott at de skal komme tilbake til meg å lære seg å ro i ungdomskolen. Jeg håper jo også at båtene kommer til nytte for alle ungdomsskolene i Salten.
Til kapproing også
- Hvor skal båtene ligge?
- Jeg hadde søkt om tilskudd til et naust til dem og fikk det ikke i første runde, men vi har oppvaringsplass til dem, så det er ikke noe problem. Jeg tenker også at de skal lånes ut til Nordlandsfemmila under Trebåtdagan.
