Sanker inn vekster til nytte og glede

- Jeg har bestilt meg en ny ljå, forteller Birte Lykkegaard, der hun leder an i fra huset og opp i enga på det tidligere kutråkket.

Med kurven i handa, blå ullongs og blå filthatt på hodet beveger vi oss i det grønne, og Birte forteller og viser meg hvordan man enkelt kan se forskjell på karveblad og hundkjeksblad. For noen år siden begynte hun å slå ned gresset rundt karveplantene, og dermed har hun fått mer og mer av den.

I morgen er det Grønn løype på Medlia gård. I fjor var oppmøtet veldig bra, og været likeså.

Deilig sirup

Men før vi kom oss ut i den vakre blomsterenga og i fuglekvitterer fra skogen, så har vi sittet i kjøkkenet og pratet, mens granskudd-sirupen har stått og putret. Birte har rørt rundt med hullsleiv i tre og vist meg prosessen i bilder og hvordan fargen endrer seg under kokingen.

- Man må ha litt god tid ja, når en skal lage sirup. Men jeg liker det, at ting kan ta litt tid, sier den pensjonerte læreren og gårdbrukeren.

På bordet har hun satt fram noen glass med tørket karve, og jeg får smake på granskuddsirupen fra i fjor. Den er karamellaktig søt, men med syrlig ettersmak. God på is og for eksempel over stekt løk i ovn.

- Den er litt luksus, sier Birte.

Inn i tiden

Birte kommer opprinnelig fra København, men det kan man nesten ikke høre lenger. Hun viser fram en bunke med ark og bilder i plast-
foliemapper. Disse kommer hun til å henge opp på naturstien i morgen, torsdag, som starter klokka 17.

- Jeg skal lede an og fortelle, så kan folk selv stoppe opp litt og se på arkene om man vil. Her er ark om teiebær, bjørkeblad, enghumle, geitrams, granskudd og mer til.

Sanking er i skuddet for tiden, ettersom elitekokkene har tatt i bruk norske vekster i mat. Det synes
Birte er flott. Det handler om å få det inn i hverdagen, og blande inn med andre ingredienser.

Godt å gå i naturen

Den oppmerksomheten man retter mot naturen og omgivelsene på en rolig tur er rene meditajon for Birte.

- Det ser jo veldig fancy ut ide koke-
bokbildene med den der grønne pynten. Men for meg handler det om at vekstene også er bra for oss, og de turene man tar med å hente de inn er på en måte helbredende i seg selv.

Urtene tørker hun eller fryser fersk. De oppbevares inne på et hobbyrom i flere tomme vinkartong-esker Oversiktlig og praktisk.

Karve

Jeg tygger i meg en liten klype med karve. Den skal være slimløsende. Birte spiser litt hver dag. Det hjelper på luft i magen og mageknip.

- Tenk at vi en gang var selvforsynt med karve i Norge. Nå er det de færreste som henter den inn, sier hun.

Men før i tiden dro fiskerne på havet med karve i kista. Og Cæcars soldater hadde karve med seg i sekken. I fjor høstet Birte og Pelle flere kilo karve.

Litt bakgrunn

Etter at Birte ble pensjonist for noen år siden fikk hun bedre tid til turen og sanking. Å plukke nyttevekster har hun gjort siden hun var ung. Birte og Pelle Langvik-Hansen har bodd i Valnesfjord siden 2000. Her drev de melk og sau til 2008.

Før det bodde de 23 år på Hamarøy hvor de drev med sau, grønnsaker, sommerblomster på Prestegården. Hun er utdannet agronom og tok lærerutdannelse i voksen alder. Etterpå underviste hun ved Vestmyra skole.

Lærer noe nytt

Tilbake i enga går vi rolig i det våte gresset, mens sirupen står framdeles på kok. Granskuddene ble høstet inn for noen dager siden.

- Man lærer stadig noe nytt når man er interessert i vekster.

Forøvrig er det påmelding til turen til Marit Nystadbakk ( 911 88 735).