Samstemte i kampen mot hjemmevakt

SALTDAL/BEIARN: - Vi har i mange år funnet oss i en organisering som ikke føles bra, rett og slett fordi vi har en lidenskap for jobben og føler at vi gjør noe viktig. Men nå kan vi ikke tie lenger. Hjemmevakt blir feil på så alt for mange måter. Vi kan ikke igjen sette oss i en posisjon der vi ikke får gjort det viktigste; å redde liv.

Klinikktillitsvalgt Willy Sigfred Paasche slår oppgitt ut med armene. Kollegaene Morten Mikalsen og Victoria Hansen nikker seg enig i utsagnet.

Ikke god nok

12. august gikk det et brev til blant andre Saltdal og Beiarn kommuner. Avsender var Nordlandssykehuset HF. Buskapet var at den ekstra beredskapen med ambulansestasjoner i forbindelse med pandemien skal opphøre fra 1. oktober. Etter det går ambulansetjenesten blant annet i Beiarn og Saltdal tilbake til ordningen med hjemmevakt for ambulansearbeiderne.

- Det var ikke uventet, men vi håpet vel i det lengste alle sammen at så ikke skulle skje. Vi som står oppe i dette til daglig vet at ordningen med hjemmestasjonerte ambulansefolk ikke er god nok. Det handler om så mye, men først og fremst sjansen for at liv blir reddet om ulykken skulle være ute, sier Paasche.

Som natt og dag

Kontrasten mellom en ambulansestasjon og en hjemmevakt-ordning er som natt og dag for ambulansepersonell, påpeker Fagforbundets mann i ambulansetjenesten.

- Med en stasjonsvakt, der vi er på vakt i lengre perioder, har vi en responstid på to minutter. Da er makkerne i bilen begge to, på vei til pasienten. På hjemmevakt tar det tid å komme seg i bilen, deretter skal makkeren hentes. Her sier veiledende responstid at vi begge skal være på tur i løpet av ti minutter. Det er ikke alltid det blir sånn, og det påvirker tiden det tar å nå fram oppdraget, sier Willy Sigfred Paasche.

100 dager uten bil

De ansatte påpeker også at ordningen med hjemmevakt er langt dårligere betalt, med hyppigere vakter, og at det blir langt mindre - om noe i det hele tatt - tid til å trene på ulykkes-scenarier og å holde seg faglig oppdatert.

- I sum fører dette og mere til at hjemmevakt er lite attraktivt. Det igjen fører til at det blir vanskelig å få tak i vikarer, og da får vi resultatet at bilene står uten bemanning, og nabokommunens ambulanse må trå til. Dette skjedde over 100 ganger for Beiarns del i 2019. Det er ikke bra for beredskapen verken i Saltdal eller Beiarn, sier Paasche.

Takket nei til jobb

Morten Mikalsen er sykepleier, elsker jobben for ambulansen og bor i Beiarn.

- Jeg har tidligere takket nei til fast jobb i Beiarn, fordi ordningen med hjemmevakt ikke tiltaler meg. Det handlet både om økonomi og det med å ha mulighet til å holde seg faglig oppdatert. I stedet jobber jeg nå blant annet i halv stilling for ambulansen i Bodø, ved siden av at jeg tar vakter for ambulansen her og for Indre Salten legevakt i Fauske.

Stort område

Jostein Skinnvollen og Hege Skoglund er både samboere og kollegaer i Beiarn-ambulansen. De håper begge på permanent stasjonsvaktordning.

- Vi dekker jo hele Beiarn samt Misvær fram til Skjerstadbrua. Jo mer stabilitet det blir for ambulansepersonellet jo bedre beredskap blir det for innbyggerne, sier Jostein.